Barnet vil at moren skal være tilstede hele tiden. Men barnet liker selv å ta små turer bort fra mamma sitt fang, for så å komme tilbake. Desto tryggere barnet er på at mammaen er i ro, desto lengre turer prøver barnet seg på. Går moren derimot bort fra barnet, gir det tydelig beskjed om at det vil være med. Det sutrer og prøver å komme etter.

Når moren så kommer tilbake, blir barnet mer klengete. Ved å stille seg tett inntil moren, ta på henne eller ved å holde blikket på henne, viser barnet tydelig at det vil være nær omsorgsgiveren sin.

I det hele tatt følger barnet nøye med foreldrene sine nå. Barnet følger også nøye med på foreldrenes reaksjoner om nye ting er farlig, spennende eller gledelig. Skal barnet for eksempel vaksineres på helsestasjonen, betyr foreldrene reaksjoner mye for hvordan barnet reagerer.

Holder foreldrene barnet hard inntil seg, samtidig som det snur barnets hode bort fra helsesøster, er man sikker på at barnet opplever situasjonen som farlig. Barnet kan jo bare begynne å skrike med en gang. Tar foreldrene derimot en annen holdning, prøver å virke avslappet og formidle til ungen at det blir bare et lite stikk, blir det en mindre dramatisk opplevelse for alle parter.

Dette viser at barnet stoler på deg og dine reaksjoner. Det er "lønn for strevet" etter måneder hvor du forsøkte å finne ut hva barnet egentlig tenkte. Nå er det barnet som faktisk forsøker å finne ut hva du tenker.

Tilbake til