Mange vil kalle deg ei skikkelig hønemor. Kanskje var ikke dette eksempelet så graverende at du hadde reagert om noe sa noe sånt, men det kan være andre kommentarer? Poenget er at det kanskje ikke er så dumt å være litt hønemor. Det er kanskje bra for barnet.

For det er viktig hva man tenker om barnet sitt. Og det er viktig at man finner positive egenskaper med barnet. Desto mer positive ting du ser hos barnet, desto flere positive assosiasjoner gir det deg. Slik kommer dere også lettere inn i positive sirkler når dere er sammen.

For nå legges grunnlaget for barnets trygghet og opplevelse av tillit. Derfor er din hengivenhet overfor barnet noe som vil bygge opp barnet.

Det kommer nok dager senere, da du slett ikke er fornøyd med barnet ditt - og med god grunn er både enig med de som sier at "han er sur" og "oppfører seg dårlig". Men akkurat nå - nå er det rett og slett riktig å være som myrsnipa - både mene, hevde og vite at "barnet mitt, det er det ingen som skal få si noe galt om".

Tilbake til