Krypingen er et steg på veien mot det å gå på to. I starten lå barnet som en fisk på tørt land og ikke visste hvordan det skulle bruke verken armer eller bein, men senere begynner barnet å løfte baken opp fra underlaget og beveger lemmene diagonalt. Og da kan det gå fort!

Krabbing betyr at vekten må legges på håndflater og knær. Og vekten skal forflyttes fra en side til en annen. Den første tiden vil man legge merke til at krabbingen kan være nokså lite koordinert, og enkelte strever med å finne ut hvordan man fornuftig skal forflytte lemmene slik at man går framover - og ikke bakover!

I starten kan man også legge merke til at det er lett å gå "på nesen" for den ivrige nylærte krabberen: Glemmer man å flytte hendene framover, samtidig som man forflytter benene, vil jo hele barnet bli framtungt og vippe fremover!

Andre barn synes det går raskest å ake seg frem med hendene, mens andre igjen kommer seg frem ved å rulle sidelengs. Det er forskjellige måter å gjøre det på. Barn som er blitt satt mye opp i sittende stilling på golvet, velger gjerne å ake seg frem på rompen.

For rompeakere er det å anbefale at de legges mest mulig i mageleie nå, slik at de får med seg krypestadiet. Kryping er bra for utviklingen av balanseevnen og koordinering senere.

Tilbake til