Om å tolke gråten
Som nyfødt har barnet bare gråt som sin måte å kommunisere på. Barnet har bare få lyder å spille på i starten. Lydene av gråten er hovedsakelig vokallyder.
Siden barnet ikke har konsonanter i vokabularet, er det vanskelig å skille lydene fra hverandre. Gråt er reaksjonen på smerte, sult, våte bleier, utrygghet eller kulde.
På samme måte som en voksen blir rastløs når han blir sulten, øker også den nyfødte aktiviteten. I tillegg til generell uro i kroppen sier barnet fra ved hjelp av gråt og sutring.
Det er vanskelig å høre forskjell på gråt og sutring, selv om det nok er forskjeller mellom ulike barn hvor tydelig dette er. Noen barn er lette å tolke, andre er langt vanskeligere. Sutring er mer som en tilstand mellom våkenhet og søvn. Barnet lager da gråtelyder og tar pauser med ulik lengde. Det lager misfornøyde grimaser i pausene.
Gråten derimot, er mer intens, der barnet tar korte pauser mellom toktene og er aktiv i kroppen. Mange barn trenger å sutre eller gråte litt før de sovner.
En lyd like ved barnet kan gjøre at barnet blir roligere og slutter å sutre. Spesielt er menneskebarnet interessert i menneskestemmer. Også hjerterytmen er noe som beroliger barnet. Hjerterytmen er kjente lyder fra mors liv og virker beroligende. Hjerterytmen virker også stimulerende på den måten at barnet blir ivrigere til å suge. På samme måte virker den menneskelige stemmen: Stemmen din virker både beroligende og stimulerende på barnet..
Lyder fra miljøet til barnet vekker altså interesse og det virker stimulerende på barnets hørselsapparat, som igjen modner hjernefunksjonen.
Tilbake til:
Uke 4