Jeg er en alenemor med fire barn. Jobber i Nordsjøen og har 2 uker på jobb (hvor barna er hos sin far) og 4 uker avspaseringsperiode hjemme.De fire ukene er tettpakket med opplevelser som jeg nå har begynt å skrive litt om. Dagene raser avgårde, og det kan være vanskelig å stoppe opp av og til, for å SE hva man egentlig er med på. Noen sa en gang at "livet er det som skjer mens du er opptatt med andre ting". Livet er hverdagene våre. Det er jo de vi har flest av, ikke sant?Og hverdagen vår inneholder så mye artig, spennende og viktig, at det er nesten litt trist om vi ikke griper fatt i den og trekker til oss opplevelsene. Dette skrev jeg som et innlegg på Skravlesiden for en stund siden. Det beskriver en halv dag hjemme hos oss. Storesøster er fjortis, så hun hadde syklet til skolen da vi fikk en brå start på dagen. Minisøster er 2 1/2, ei bestemt lita frøken med et hjerte av gull. Hun hadde nettopp fått på seg ny bleie og tøff joggedress, for vi skulle på besøk til noen andre Smågriser og leke.Tvilling 1 & 2 er 19 mndr gamle. To småfrøkner med glimt i øyet som begge var klar for bytur, mor skulle bare kle seg ferdig først (det er alltid mødrene som kommer sist, da gjerne med kåpa knappet feil og håret i alle retninger.....) Mens jeg hentet en ren bukse på soverommet, falt Tvilling 1 og slo et stygt kutt i panna. Jeg hørte gråten VELDIG tydelig der jeg stod i truse og BH oppe på loftet. Minisøster stod og tørket på pannen hennes og prøvde å blåse det godt igjen, da jeg kom ned. Uff, det så voldsomt ut, for det blødde så mye, og de to Smågrisene syntes veldig synd på søsteren sin. Øynene var kulerunde.Vel, så var det å ringe til legekontoret og pakke alle mann i bilen. Sånn begynte dagen. Håper du kan bruke dette på "Glimtsiden" din. Det var jo, når alt kommer til alt, en veldig kjekk og lærerik dag. Vennlig hilsen Ljomin.