Hvorfor driver de voksne og lager små barn?
Det store spørsmålet ”hvor vi kommer fra” er et stadig tilbakevendende tema. Vi har snakket om det flere ganger når noen i nær omgangskrets har hatt baby i magen.
En kveld da 4-åringen skulle legge seg, var det igjen tid for filosofering rundt dette emnet. Spørsmålet dukket opp nok en gang: ”Du mamma, hvem har laget meg?”. Samme svar som før – ”det er mamma og pappa, det – gutten min”. Å, ja. ”Du mamma, hvem har laget Erik?”. (Erik, det er fetteren til vår 4-åring). ”Det er Emma og Pål, det” svarte jeg – altså min søster og hennes mann. ”Å, ja. Men hvem har laget Frank, da?” (Frank er Eriks bror). ”Det er også Emma og Pål”, svarte jeg. ”Å, ja. Men du mamma – hvem har laget Sebastian, da”? (Sebastian, det er også 4-åringens fetter – og sønn av min andre søster). ”Det er Trude og Anders, det vet du. De er mamma’n og pappa’n til Sebastian. Men nå må du legge deg og sove, gutten min”. ”Ja, da. Men hvem har laget Karoline, da”? ”Det er også Trude og Anders, vet du. Og nå er det natta.”. ”Men – men – men jeg bare lurer på noe! Hvem har laget Thobias, da”? ” Det er jo også Trude og Anders. Nå må du slutte og spørre så fælt, vi skal sove”. ”Neimen mamma – hvorfor har Trude og Anders laget nesten alle sammen, da?”
Hilsen Anne
