Mammas lillemann slutter å amme.
Livet etter at lillemann kom inn i våre liv for 11 mndr. siden har vært helt ubeskrivelig. Hvor priviligerte er vel ikke vi som får oppleve dette å få en herlig liten sønn, som gir oss så mye glede og bekymring.
Jeg har aldri før sett på det slik, men det er jo også så stort å faktisk gi liv til sitt eget lille barn bare ved hjelp av puppen.
Så har månedene gått, da, med lillemann til puppen - først til alle døgnets tider. Så forsvant kveldspuppen, middags- og lunchpuppen i tur og orden. Han hadde rett og slett ikke tid - og så var det vel litt mye arbeid i forhold til det som kom ut. Men, vanlig mat skal de jo ha etterhvert, så OK.
Derfor har vi siden 7 måneders-alderen bare puppet om morgenen. Hver herlige morgenstund med en blid og god liten tass som nettop har våknet, og søkt seg frem til mammas pupp nesten før vi har fått satt oss.
Men - for tre dager siden var det altså slutt. Ikke snakk om å ta puppen i munnen, og langt mindre ta bryderiet med å suge. Nei - nå skulle han ha vann, og grøten litt kjappere når vi endelig kom oss opp.
Og da sitter jeg der da, hver morgen siden, og føler meg nesten "dumpet" av mitt livs kjærlighet.Litt skuffet, men også litt lettet over at dette bestemte han faktisk selv. Men hva er mamma da, om ikke "matstasjon" og favorittpupp, jo forhåpentligvis verdens beste mamma.
- novmamma
