MAMMA!" Ropet gjaller gjennom huset. "Jeg kommer", sier jeg. Jeg er opptatt med å lese dagens E-post. Hun roper en gang til : "MAMMA!!!" Denne gangen enda høyere.

Så hører jeg to kraftige dunk fra gangen. Det blir stille. Ikke en lyd høres. Jeg blir iskald. Redd. Så hører jeg gullet begynner å hyle. Jeg blir glad. Hun lever i hvertfall. Jeg springer ut i gangen. Sammenkrøllet som en ball ligger hun nederst i trappen. Jenta har ikke falt ned trappen, men over et gelender og ned på det siste trappetrinnet.

Vet ikke om jeg skal tørre å flytte på henne, men da hun selv rører på hodet bærer jeg henne inn på stua. Der vil hun bare sove. Har vondt i en fot og en arm. Dessuten kan jeg se at hun har slått seg kraftig på kjaken. Den er BLÅ!!!

Jeg kjører til sykehusets legevakt. Jentungen er skitten og blodig, jeg i tøfler og en t-shirt med spaghetti flekker på.

Inn til legen. Han undersøker i det vide og det brede. Han ser veldig overrasket ut. Jenta har ikke gjort seg noen ting. To skrubbsår og en forslått kjeve. Ikke benbrudd, ikke hjernerystelse. Legen sier det er et under. Har ikke opplevd lignende. Jenta falt tre meter og har to skrubbsår!

Jeg er sjeleglad. Ungen min er frisk. Jeg ringer en bekymret far som sitter hjemme og venter. "Jeg kommer hjem, sier jeg, hun har ikke skadet seg". Han blir målløs. Tror det ikke . Ikke etter et slikt fall. Vi var utrolig heldige...

Vel hjemme sier jenta: "Jeg vil legge meg. Vondte er borte i morgen..."

Wenche og Runa