La meg fortelle litt om familen her her hos meg .

Yngstemann Barnet er eneste ektefødte. Hun er 1 og 1/2 år, og begynner sin "arbeidsdag" klokken 8.00 hver morgen. Da gir hun moren, som dere vet er meg, ordre om at NÅ er natten over, og det får jammen være på tide med det meste her. Frokost, mat, melk, lese, tv, folk og røvere i Kardemommeby, og sist men ikke minst dagens første almisse i form av høyfrekvent hyl og tårer. Hun er da en ung kvinne og hun er i sin fulle rett til å være morgengretten. Alle disse behov har jeg etter lang og tro tjeneste, god erfaring i å etterfylle. Verre er det når Barnet vil ha de dekket samtidig. Alle som er mor selv vet at kroppen endres etter en fødsel, og etter en tid har man tre sett med armer, tre hjerner, og sist men slett ikke mist, øyne der hvor man ikke tror NOE vil gro, og det er der dere vet.

Så etter å ha tatt i bruk alle kroppslige funksjoner, er Barnet fornøyd...et minutt eller så.

Sofus: Hankatt 13 år, med ei troll til kjerring. Samboer med Tinemor. En ynkelig men snill sjel, men det henger nok sammen med hans barndom, stakkars. Hva annet kan man forvente seg med den bakgrunnen han har. Moren tilhørte bakgårdene på Grünerløkka på 80-tallet. Og alle vet hva 80-tallet står for... Fri flyt av stort sett det meste. Hun lå ikke på latsiden den dama. Og man kunne vel telle en kveld i uka hvor hun sov hjemme. Missa var en vakker frøken, men umoralsk. Og det måtte jo skje, at hun slo seg sammens med en uteligger, og kom i uløkka. Gråpus derimot, så snitt snitt til å reke ute de nettene Missa lå hjemme i barselseng. Etter at 8 unger så dagens lys ble han borte,feigingen.

Barna ble selvfølgelig tatt fra henne etter bare 8 uker, og Sofus, havnet her hos oss. Man kan vel si han er et fosterbarn, men det snakker ingen om. Men arvelig belastet er han. Lat, feit,og diabetiker. Han har ikke gjort et arbeidsslag i sitt liv, og bøter på det idag. Nå trenger han insulin to ganger om dagen. Velferdsdagene med Piker, Vin og Tunfisk er over. Etter at vi flyttet til Grønnland traff han ei fisefrøken fra Vestkanten og da var morroa over. Nå er det diettfor, sprøyter og mosjon.

Tinemor: Hunkatt 12 år. Samoeren til Sofus.
Finere sort fra Røa, Oslos vestkant. Barn av alenemor i en større søskenflokk. Men vakker er hun, og det er hun smertelig klar over. Hennes dag består i å ligge lett henslengt i en stol, slenge med leppa, flie negler, og bare taaaaa seg ut. Ingen liker henne noe særlig, og hun tåler kun seg selv. Jeg må innrømme at hun er sæær. Snakker du til henne, er det sjelden hun svarer, og svarer hun er det ikke noe høfflig svar. Typisk vestkant, spør du meg. Men hun bidrar nå med sitt her i huset, selv om jeg i farten ikke kan komme på hva det er, annet enn kloremerker. Tviler på om hun noen gang har kommet over det faktum at hun traff en kar fra Østkanten. Siden Sofus ikke var bemidlet, hadde de ikke råd til å bli boende på Røa.

Speedy: hankatt 10 år. Førstefødte sønn av Sofus og Tinemor. En pubertal jyppling! Likegyldig til stort sett det meste av det som foregår rundt ham, og liker seg best i sengen om dagen. Nettene er det ingen som ser ham, og han gir alldri beskjed når han drar. Ikke sjelden havner han i slåsskamp med sin far, som ikke vet å hanskes med ham. Dette resulterer i en del forstyrrelser i nattesøvnen hos de fleste av oss, og ikke sjelden må jeg opp og kaste ham ut. Mistenker ham for å være gjengmedlem med tilholdsted Oslo City. Går han på noe tro? Ikke godt å si. Hvordan det skal bli folk av ham, begriper ikke jeg !

Vesla. Hunkatt ti år. Søsteren til Speedy. Stakkars Vesla. Pappajenta... Hva skal det bli av henne den dagen ikke faren lever lenger..... Der Sofus er, der er Vesla. Hun viker ikke fra hans side, og de er ett komisk syn der de kommer gående over gulvet. De minner mest om trente sirkushester, slik de kommer løpende ut i manesjen...tett-i-tett. Side om side. Når den ene snur seg, dreier den andre automatisk etter.

Vesla er Vakker, lita, og overvektig som sin far.. Hadde hun gått ut litt oftere, ville hun sett at det IKKE er ansett som trendy å ha hengebuk i hennes unge alder. Når hun kommer løpende over parketten, kan du - dersom du sitter midt i mot - se en godt etablert valk disse frem og tilbake. Men hun er glad i mat, og lar seg ikke styre der. Så når Far spiser - ja da spiser hun og. Glemt er det faktum at hun alt har spist Jeg tror alldri hun blir gift.
Men snill er hun, og hun lar seg klappe, og desverre også hundse av sin bror, og ikke minst Husets Frue - det være seg med klør eller med kloss. Like stille ligger hun, og tar imot det som måtte komme. Det kan ha sammenheng med at hun er så mett, men selv synes jeg hun burde søke litt på nettet, og lære litt om kvinneundertrykking.

Mannen. 43 år. Intimt forhold til Stuepiken,og far til stuepikens barn. Han er som han er. Når han kommer hjem fra arbeid, ja så vet man det. Han er en leken fyr, med interesse for gjemsel, og gjetteleker. Leken han vil vi skal leke med ham heter "hvor tror du jeg er". Og han legger ut små ledetråder helt til vi klarer å oppspore ham. Han begynner alltid i gangen. Rett etter arbeid. Der finner du Mannens sko og sokker. Selv en blind ville funnet dem, siden de har en umisskjennelig odør av laaaaang dag på jobb. Litt lenger inn igjennom stuen, finner man bukse, skjorte... og følger man hele stien han har lagt ut, ja så finner man ham gjemt bak dusjforhenget på badet. Alltid.

Så - når vi har lekt den leken - går vi over til gjetteleken. Vi gjetter og han svarer....innimellom. Spørsmålet er alltid det samme... " Hvordan har dagen din vært, kjære Mann?" Jeg titter alltid nøye på ham etter å ha spurt ham, og skinnet fra TV ruten avslører at han tenker dyyyyyyyypt. Så dypt han at ikke svarer. Derfor må jeg gjette, og konkluderer ut at det må ha vært en slitsom dag. Neste spørsmål er alltid det samme det og. "Vil du ha mat Kjære?" Siden han nå er dyyyyypt i Aftenpostens Rubrikkanonser, gjetter jeg igjen, og serverer Dagens m/ kaffe. Jeg er nok blitt ganske god etterhvert til dette, for det er sjelden jeg gjetter feil. Maten går unna, og kaffekoppen blir tom. Etter middagen, fører jeg en lengre avhandling om alle dagens gjøremål her med alle barna våre. Om Sofus, som ikke ville spise, og om Vesla som spiser for mye. Om Barnet, som ikke vil Bæsje, og om Tinemor som VILLE bæsje - i Barnets lekekasse.

Da jeg fortsatt ikke får særlig til svar nå heller, gjetter jeg igjen at han finner samtaletemaet ganske kjedelig. Da er det lurt å leke den første leken igjen. Finn meg leken...... Det er da jeg knyter opp beltet på badekåpen, lar den falle på gulvet i stuen og sier "Nå tar jeg en dusj, og går tidlig til sengs, vennen min..." Truse og BH rett nedfor stolen hans, og vandrer naken forbi ham og inn på badet...

Og gjetter jeg riktig drøyer Mannen ikke lenge før han er klar for sengen han og......! Har alldri tatt feil der heller.

God natt og god vår til dere alle fra desmamman til Sarah.