Min elste sønn er nå 13, og har ikke vist den helt store interessen for klær enda. Det har vel heller vært tvert i mot vil jeg si. Han får nærmest hetetokter og hjertebank bare ved synet av en klesbutikk. Jeg har stort sett latt ham gå kledd som han ville, men jeg er av den oppfatning at selv trettenårige legger bør være tildekket i oktober, og at jakken han fikk da han var 11 faktisk er for liten, selv om han nesten får dratt opp glidelåsen. Etter å ha lirket og lokket og truet i et par uker, satte jeg hardt mot hardt og nesten slepte ham inn i en klesbutikk. Han ble først stående demonstrativt ved døren, men jeg hadde bestemt meg for ikke å gi opp, så jeg satte meg like demonstrativt ned på en stol, og ga ham beskjed om å plukke ut noen plagg han kunne tenke seg (han forkaster nemlig konsekvent alle mine forslag på slike utflukter). Han tuslet litt rundt på måfå før han plutselig dro frem en jumper og kikket på den. Deretter fulgte en bukse og en jakke, og plutselig skjedde det en forandring med min kjære pode. Han snudde seg med et smil og utbrøt " det er ganske gøy å kjøpe klær alikevel, mamma. Og i øynene hans så jeg et uttrykk jeg synes å dra kjensel på. En litt sånn feberaktig glans som jeg har oppdaget hos meg selv når jeg har vært på en av mine verste "dra kortet" runder. Nå var alt bare fryd og gammen, poden smilte fra øre til øre.Jeg bestemte meg for å ri litt på "mamma er kul" bølgen og dro frem en av disse cowcoy hattene som var så moderne i sommer. Jeg tok den på og stilte meg lattermild foran speilet. Jeg skulle akkurat til å snu meg for å spørre min håpefulle om hva han synes, da ett eller annet slo hatten av hodet mitt så den fløy gjennom lufta og landet i noen boxershortser lenger borte. Jeg skvatt voldsomt og hoppet rundt for å se hva det var, og der så jeg min lille/store skatt stå og stirre på meg med illsinte øyne, knallrød i fjeset. "Det er bare JENTER som kan gå med sånne hatter! Ikke gamle damer og mammaer " Erklærte han sint før han samlet sammen en imponerende haug med klær og labbet inn på prøverommet. Tilbake sto jeg, en ganske sjokkert 31 år gammel mamma. Jeg fikk et glimt av speilbildet mitt idet jeg tuslet tilbake til stolen min, og plutselig la jeg merke til en liten rynke ved munnviken. "Akk ja" tenkte jeg og dro i et par grå hår mens jeg sank sliten ned på stolsetet.