Av Anne Bekkhus Arneberg

Det begynte så uskyldig med litt grums i brystet, etter noen dager utviklet det seg til gjøende hoste, tett bryst og til slutt oppkast. Foreldrene ble selvsagt urolig, gang etter gang oppsøkte de lege, forskjellige leger og hadde et stort antall besøk på legevakt. De ble sittende oppe om natten for at Rikke kunne sove på brystkassen deres for ikke å ligge flatt slik at hun ble kvalt av alt slimet som kom opp. Legene var enige om at dette kun skyltes en virus, en lege kom også med konklusjonen at barnet var for lite til å ha astma, selv om det kunne hørtes likt ut.

Ikke før det hadde gått fem måneder traff de på den rette legen, men det var ikke før mor gråtende hadde insitert på å bli henvist til byens barnelege, med spesial felt på astma og allergi. Legen var ikke de minste tvil om at jenta hadde astma, og satte igang medisinering. Medisinene var Ventoline og Flutide, og i dårlige perioder ble dette gitt hver tredje time hele døgnet og ble gitt ved hjelp av babyhaler som Rikke i starten ikke var noe videre glad i.
Problemet med Rikke er at hun aldri har lidd av noen form for allergi, utslagene på hennes sykdom kommer i forbinnelse med kulde, fuktighet eller forurensing i luften.

1 år
Det første året var Rikke konstant syk, hun hostet og harket, kastet opp og gråt. Jenta var sliten. I tillegg til vanlig asma slo det fort ut bronkitt eller luftvei infeksjon, så det fulgte flere antibiotika kurer fremover. Rikke hadde imunforsvar lik null. Hun ble fast medisinert med astma medisiner hver eneste dag, men det hjalp svært lite når sykdommen toppet seg, da var det lite som hjalp bortsett fra antibiotika. Selv det hjalp bare i en fjorten dager tid. Først etter en ukes sykdom fikk hun antibiotika, etter en uke var hun frisk, to uker holdt hun seg noenlunde, og så satte det igang igjen. Sykdommen slo til over natten. Mor begynte med å prøve å holde huset mest mulig støvfritt, støvsuget madrasser, dyner, gardiner -absolutt alt hun kommer over. Problemet var at de også bodde i et gammelt hus, noe som gjorde det vansklig å holde jevn temperatur, og med Rikkes sensitive luftveier toppet det seg ofte.

Da Rikke var ni måneder var jenta så syk, og mor så utslitt at hun en natt satt og gråt på legevakten, hun orket ikke mer, det resulterte i at Rikke ble innlagt på sykehus for noen dager. Det beroliget i det minste foreldrene. Diagnosen ble bekreftet, og hun ble medisinert på sykehuset noen dager til hun ble bedre.

2 År
Når Rikke var to år, hadde de flyttet til en annen by. Der fikk hun gjennom helsestasjonen kontakt med en ny barnelege, med spesialfelt innenfor barneastma, han virket som en dyktig lege i sitt fag. Problemet ble tatt alvorlig. Det var hos denne legen de fikk introduksjon til paraboy, et forstøverapparat.

De fikk god opplæring i hvordan maskinen skulle brukes. Rikke var nærmest hysterisk i begynnelsen av den støyende maskinen. Men etter noen uker med ren barnepsykologi og list, ble hun tilvendt. Det virket mye bedre med denne form for medisinering. Selv om medisinene var de samme virket det som medisinen fikk kommet mer ned i lungene, dessuten var dampen fra maskinen rene underverket noen ganger. Bakdelen var at det gikk en halv time med til hver medisinering, ikke akseptabel for en toåring egentlig, men hun innfant seg på sett og vis.

Til tross for denne medisineringen, var dette året Rikke trådde til med sykdommen, hun ble værre enn noen gang før. I 10 måneder av året ble hun medisinert, og hvor mange ganger hun besøkte legevakten med luftvei infeksjon og bronkitt har ikke foreldrene tall på.
I tillegg begynte jenta å få regelmessig øreverk også. Foreldrene var utslitt fysisk, de jobbet i tillegg fullt begge to. De hadde også en god del ekstra utgifter til legen, (privatlege) kjøring frem og tilbake. Utgifter til ekstra tøy og vask, for i sykeperioder kastet Rikke opp i sin seng, foreldrenes seng, sine klær og deres klær. Situasjonen var nærmest håpløs.

3 ÅR
Da Rikke nærmet seg tre år, begynte foreldrene å interessere seg i kosthold og vitaminer. Med utallige sider lest og deltagelse på kostholdkurs, begynte de å gi kosttilskudd og vitaminer til Rikke. De gikk godt over den foretrukne doseringen i Norge og fulgte heller rettningslinjene til Sverige og Danmark. Det virket nå som Rikke klarte å bygge opp litt imunforsvar. Hun ble skjeldnere syk, men sykdomperiodene var like kraftige. De flyttet på seg igjen, og kom denne gang til en småby. Der kom de til an almennlege som sendte Rikke videre til Sentralsykehuset, dagpoliklinisk barneavdeling. Og det var nå foreldrene virkelig begynte å føle at de fikk god hjelp. Sykehuset hadde proffesjonelle leger, med god erfaring. For første gang ble allergitester utført, og hun ble nøyere fulgt opp i forbinnelse med medisinering.
Dette var første gang de i det hele tatt fikk fylle ut et skjema vedrørende slektens sykdomshistorie. Rikke var fremdeles mye syk, medisinering ble litt høyere og Flutiden ble byttet ut med Salbuvent

4 ÅR
Da Rikke fylte fire, la de for første gang inn dren i ørenene hennes, dette virket fint i forhold til at jenta hadde hørt dårlig, foreldrene håpet på at dette også ville gjøre noe med agressjonen hennes, for jenta var nemlig nærmest hyper. Siden Rikke nå til tider hadde korte perioder uten medisin fant foreldrene ut at det var medisinen hun reagerte på, hun ble sint og hyper av adrenalinet i medisinene. Hun begynte å vandre rundt våken i huset om natten, og hadde store problemer å roe seg, hadde store raserianfall.

Dette bekymret foreldrene, kontaktet både almennlege, helsesøster og barnelegen for hjelp, men det var lite å gjøre med det. Raserianfallene forsatte. Det positive var at drenet, hjalp å tømme ørene for puss, hun ble mindre øresyk, og hun hørte bedre, dermed kom språket hennes seg voldsomt!

Foreldrene fant også ut at de skulle melde seg inn i Astma og allergiforeningen, og like etterpå hadde forbundet en ”astmadag” , der kom de i snakk med Trygdekontorets stand

De ble helt forfjamset at foreldrene ikke var klar over noen rettigheter de hadde, rent økonomisk. Foreldrene oppfordret de til å søke etter både Grunnstønad og Hjelpestønad. Søknadstiden var på ni månender, men de fikk tilsammen tilbakebetalt for 12 måneder, et kjærkommet økomomisk tillegg i hverdagen. Samtidig søkte barnelegen om ekstra sykedager for sykebarn ved trygdekontoret, slik at hver av foreldrene fikk ti dager ekstra.

Siden Rikke også hadde fyllt fire kunne hun nå få en ny type medesin. Hun fikk Servent, en litt mer langtidsvirkende medesin, dette ga litt bedring når hun var syk. I tillegg så hadde de nå fått redusert kraftig inntak av antibiotika, og Rikke var nå blitt sterkere. Barnelegen begynte nå å håpe at dette var noe Rikke ville vokse av seg, så de krysset alle fingerene.

5 ÅR
Da Rikke hadde fyllt fem, oppdaget de at drenene var på vei ut, de satt fast i ørene i noe stivnet ørevoks. Øre,nese og hals spesialisten ble kontaktet, og under samtale med han spurte foreldrene om det var mulig at han også kunne be sykehuset fjerne den falske mandelen. Grunnlaget for denne forespørselen var at barnelegen på barnepoliklinisk hadde reagert på at dette ikke var gjort første gangen. Det var vanlig, og hun trodde det ville hjelpe.

Med litt flaks og en avbestilling fra en annen pasient kom Rikke inn på sykehuset etter en uke, foreldrene var kjempe glad, for Rikke skulle egentlig ha ventet i tre måneder, noe som betydde at hun ville være midt i en hard sykdomsperiode, og dermed ville de måtte utsette operasjonen lenger.

Nå ble Rikke operert tidlig i oktober, før den verste kulden satt inn, inngrepet var over i løpet av noen timer. Jenta oppførte seg som en liten heltinne uten noe klaging og sutring. Men hun fikk da spise så mye is hun ville. Et par dager i ro etterpå var heller litt vanskeligere for hun følte seg fin. Operasjonslegen opplyste at han trodde hun ville bli noe bedre fremover, for mandelen hadde vært forstørret da han fjernet den, men det fantes ingen garanti.

Foreldrene er nå spente på utfallet. Da julen nærmet seg hadde været vært veldig mildt, noe som hjalp godt på formen, medisineringen ble trappet ned, og til slutt var hun uten medisin i en periode. Til jul konstanterte de at jo Rikke var bedre, men om det var mildværet eller dren og fjerning av falsk mandel som er grunnen vet de ikke, antagelig en kombinasjon av de begge. Sinnet til Rikke roet seg også, nå som hun fikk mindre Ventolin i kroppen. Behagelig for alle i hustanden, raserianfallene roet seg veldig, jenta var ikke til å kjenne igjen.

I januar begynte det hele å dra seg til igjen, hun fikk små perioder, og ble satt på medisinering igjen. I februar kom kulden og med det og like brått kom sykdommen, seks dager i måneden hadde Rikke allerede vært syk fem av de og antibiotikakur var påbegynt. Bronkitt denne gang, så nattvåk og klesvask er kommet tilbake. De er igang igjen, nå er det bare å krysse fingre på at neste år kommer hun til å vokse det av seg!

Rikke smiler fornøyd, til tross for plagene.