Det kan skyldes at utførselsgangene for melken er skadet, og/eller at nervene som skal overføre signaler for å utløse utdrivningsrefleksen, ikke fungerer. Disse kvinnene vil alltid produsere melk, men problemet kan være å få den ut. De rådes til intensiv amming fra første stund. Det kan være aktuelt å forsøke syntetisk oksytocin som nesespray.

Dersom det overhodet ikke kommer noe melk i løpet av de første 4-6 dagene, bør forsøket avsluttes og brystene bindes opp for å hemme melkerutsondringen. Melken vil gradvis suges opp av kroppen etter noen ubehagelige dager med melkespreng. Dersom det kommer ut litt melk, oppmuntres kvinnen til å fortsette ammingen, eventuelt i kombinasjon med kunstig ernæring. Etter hvert vil de delene av brystet som tømmes, utvide seg og produsere mer, og enkelte får til fullamming etter hvert. Områder som ikke blir tømt, slutter å produsere. Ofte går ammingen litt bedre for hvert barn.

Amming etter brystforstørrelse
Kvinner som har fått lagt inn proteser i brystene, kan vanligvis amme uten store problemer. Alle nerver, utførselsganger og kjertelvev er vanligvis intakt. Det kan se ut som om disse kvinnene kan behøve å amme ekstra ofte, kanskje fordi de kan ha litt problemer med lagerplass, særlig i begynnelsen.

Det har vært bekymring for at eventuell silikon fra brystproteser kan lekke ut i mors vev og dermed komme over i melken. Konklusjonen er i dag at det ikke er grunn til å fjerne slike proteser, og at mødrene anbefales å amme. Det er helt sikkert at barnet har helsemessige fordeler av å få morsmelk, mens det er høyst usikkert om melk fra et bryst med silikonprotese inneholder silikon, og om det i så fall er helseskadelig.