Det mister vanligvis interessen for brystet gradvis. Det kjeder seg ved brystet, verden rundt er mye mer spennende. Selvstendigheten øker, barnet kan krabbe eller gå alt. Det spiser mye annen mat og drikker av kopp. Slik selvavvenning må bare få gå sin gang, det er naturens egen måte. Dersom mor ønsker å fortsette ammingen for eksempel på grunn av morsmelkens sykdomsforebyggende virkning, er det oftest lettest å få barnet til å die når det trenger trøst eller er søvnig. En liten sup morgen og kveld kan være populært lenge. Verre er det når det yngre brystbarnet plutselig ikke vil mer. Også hos disse kan dette iblant varsles ved at barnet blir lett distrahert ved brystet, det snur seg og kikker ved den minste lyd. Da hjelper det å sørge for ro under ammingen. Men ofte skjer det plutselig og kontant. Noen ganger avvises brystet for første gang etter at barnet har fått flaske. Superstimulus fra den lange harde smokken har forstyrret interessen for det bløte brystet.

Råd mor til å holde flasken helt unna og heller gi med en liten kopp mens hun tålmodig tilbyr brystet innimellom til en sulten unge. Iblant må man være detektiv. Kanskje har barnet opplevd noe leit mens det lå ved brystet? En tett nese kan gi følelsen av å bli kvalt, smerten ved øreverk kan øke under suging. Prøv å la barnet «stå» og suge. Vaksine eller blodprøve må ikke gis mens barnet dier, det bør heller trøstes med brystet etterpå. Mors voldsomme reaksjon dersom barnet biter, kan virke skremmende. Iblant må mor tålmodig gå veien om å venne barnet til kontakt med brystet uten amming før det vil suge igjen. Noen ganger avvises brystet fordi det lukter annerledes, eller melken har en ukjent smak. Har mor begynt med en ny parfyme, spist ukjent krydder, drukket mye alkohol? Eller har hun fått menstruasjon? Tålmodighet må til.