Den kommer i stand slik: Når barnet suger på brystet, eller det stimuleres tilsvarende på andre måter, går det signaler fra brystets følernerver og bak til ryggmargen. Derfra ledes impulsene opp til hjernen, og hypofysen får beskjed om å lage to viktige hormoner. Det er det før nevnte prolaktinet som styrer melkemengden i starten, mens oksytocinet er helt nødvendig for at melken skal komme ut.

Når oksytocinet sendes ut i blodstrømmen, når det også kjertelvevet i brystet. Det er signal til at den lille muskelkurven rundt hver melkealveol skal trekke seg sammen og sende melken videre. Samtidig trekker muskelcellene langs melkegangene seg sammen og driver melken videre mot utgangen. De små musklene rundt utførselsgangene, som til vanlig gjør at melken ikke lekker hele tiden, slappes av og slipper ut melken. Det er utdrivningsrefleksen. Den merkes ofte av kvinnen som en stikking eller prikking i brystet - «farris». Man kan høre at barnet begynner å klukke og svelge. Ofte drypper melken av det andre brystet. Utdrivningsrefleksen kan bli så kraftig at melken stråler ut.

Når barnet ligger ved brystet, beveges kjevene opp og igjen. Det gjør at gummene klemmer rytmisk på melkesjøene, og brystet melkes. I tillegg kommer selve sugingen, som gjør at melken føres bakover i barnemunnen og svelges.