Som hovedregel er konsentrasjonen i brystmelken lavere enn i mors blod, og den samlede mengden som overføres til barnet, er liten. Likevel må man være oppmerksom på at noen legemidler kan samles opp over tid med økende nivå hos barnet dersom mor bruker dem lenge. Dette er særlig aktuelt de første 4-6 leveukene og spesielt hos premature barn, fordi evnen til å nedbryte legemidler er lite utviklet så tidlig. Det er ofte tydelig at når mor for eksempel har fått petidin under fødselen, er barnet oftere søvnig og sugesvakt i noen dager etterpå, og det er økt risiko for ammeproblemer.

«Kan jeg bruke medikament XX mens jeg ammer?» er et vanlig spørsmål til helsepersonell. De fleste vil da slå opp i Felleskatalogen, der man kan lese under svært mange preparater at «bruk under graviditet og amming anbefales ikke». Da er det viktig å være klar over at Felleskatalogstekstene skrives av produsentfirmaene, som er redde for å bli saksøkt. Derfor prøver de å gardere seg med advarsler, og ved å ramse opp også ekstremt sjeldne bivirkninger, så ingen skal kunne si at de ikke er advart. Norsk legemiddelhåndbok er derimot skrevet av norske fagfolk innen de forskjellige feltene. De prøver å finne ut mest mulig om medikamentet, men holder også mulige uheldige virkninger opp mot gevinsten ved å bruke medikamentet når det er nødvendig. Slå opp medikamentnavnet i Norsk legemiddelhåndbok. Det generiske navnet på selve virkningsstoffet står i parentes. Alle disse stoffene står alfabetisk i kapitlet om medikamenter og amming, med råd når det gjelder amming. Tilsvarende kapittel finnes når det gjelder graviditet. Oftest er dette spørsmål det vil være klokt å diskutere med lege. Ikke alle leger er oppmerksom på disse tabellene