Også på lang sikt har kvinnens kropp fordeler av at hun har ammet sine barn. Brystkreft er den kreftsykdommen som tar livet av flest norske kvinner i dag. Dette er spesielt tragisk når det rammer yngre kvinner. Det er hevet over tvil gjennom en rekke undersøkelser at risikoen for å få brystkreft før klimakteriet er lavere hos kvinner som har ammet. Jo tidligere i livet du får det første barnet ditt, og jo lengre tid du har ammet barna dine totalt, desto lavere risiko. Amming ser også ut til å redusere forekomsten av cancer ovarii. Kreft i eggstokkene er en snikende, farlig sykdom som ofte ikke oppdages før det er for sent å gjøre noe med det.

Når eventuelle startvansker er overtått og ammingen vel er etablert, vil de fleste kvinner bli oppmerksomme på den positive effekten ammingen har på psyken. Noen opplever det alt fra første stund. Hormonene som dannes under ammingen, virker beroligende og avslappende på moren. Mange sovner lett mens de gir bryst eller like etterpå - bare de gir seg selv anledning til det. Forskning har vist at ammende kvinner forandrer psyke, særlig de første månedene etter fødselen. De blir fredelige til sinns og retter sin interesse innover mot barnet og sin lille verden. Den store verden utenfor med politikk og store begivenheter blir mer likegyldig for dem. Dette er sannsynligvis hensiktsmessig for å sikre mor og barn ro sammen.

En del kvinner opplever ammingen som et ork, særlig i starten. Noen føler seg direkte invadert av det lille vesenet som hensynsløst krever sitt til alle døgnets tider. De blir slitne av avbrutt nattesøvn, føler seg udelikate med lekkende bryster eller blir oppgitt av problemene som kan dukke opp, som sårhet, melkespreng eller brystbetennelse. Enkelte opplever at barnet skriker mye og lurer på om det er noe galt med melken. Andre blir usikre på om barnet får nok og syns det måtte være beatryggende å måle passe mengde opp i en flaske og gjerne la noen andre mate barnet iblant.

Når mor føler det slik, er støtten fra omgivelsene uhyre viktig - ikke minst mannens. Dersom den nybakte bestemor ikke ammet selv, noe som dessverre var vanlig en generasjon tilbake på grunn av stivbente regler, kan hun fort gjøre vondt verre: «Vi har nok lite melk i vår familie - du vokste jo selv opp uten morsmelk, det har da gått bra.» Støtten fra en velinformert sykepleier kan være det som blir avgjørende. Det er ikke nok at du oppmuntrer, du må også kunne nok til å løse problemer.

Egenprodusert morsmelk er den absolutt billigste måten å ernære et barn på. Amming er også svært arbeidsbesparende - melken er alltid for hånden, ren og fersk med passe temperatur og i tiltalende beholder. For mange kvinner er det i tillegg av stor betydning for egen selvfølelse å gi barnet sitt det aller beste.

Forberedelser til amming
Tidligere var det vanlig å råde til herding av brystknoppene med børsting eller med å trekke og dra i dem under graviditeten. Dette anbefales ikke i dag fordi studier ikke har kunnet vise noen fordeler med det, men tvert om iblant uheldige virkninger. Derimot virker det logisk å la brystknoppen få anledning til å strutte skikkelig de siste månedene. Når moderne kvinner går med BH hele tiden, ligger ofte brystknoppen presset flat og går dermed innover, slik at huden ved roten alltid blir liggende hud mot hud og dermed blir fuktig og tynn.

Melkegangene, som skal strekke seg og blir lengre under graviditeten, får ikke sjanse til det dersom spissen av brystet dyttes innover. Et godt råd kan derfor være å gå en del uten BH eller å klippe hull i tuppen av en gammel. Den kan også komme til nytte etter fødselen for å motvirke såre brystknopper.

Det er vanligvis ikke nødvendig å smøre brystene. Nuppene på areola produserer talg som smører og beskytter. Dersom brystene begynner å lekke før fødselen og kvinnen blir gående med fuktig BH, kan hun få svekket, sår hud som er dårlig forberedt til barnets suging. Lufting gjør godt. Brystene bør være helt tørre før de eventuelt smøres med en mild krem, for eksempel av renset lanolin, dersom huden kjennes ru og sår.