På ”øyemål” følger mor og far med på om alt ser normalt ut når det nye barnet vokser og utvikler seg.

Hjelp , støtte og råd får du også på helsestasjonen som noen av oss har likt å kalle et vekst-senter og ikke noen kontroll-stasjon. Poenget er ikke å lete etter noe ”som er galt”, men følge med på at barnet har det godt både i spebarnsalderen og som småbarn. En hensiktsmessig måte å gjøre dette på er å se om vekst og utvikling hos barnet er OK.

Hva er normalt ?

Det interessante er at vi mennesker og barna våre er så forskjellige. Det er ikke EN ting som er normalt . I biologi bør vi derfor snakke om den normale variasjon. Om gutten din er mye kortere av vekst enn naboens sønn på samme alder, så er det oftest helt akseptabelt og ikke uttrykk for noe sykt.

Raskheten i utvikling har også en stor variasjon , ikke minst gjelder det de nye ferdighetene som kommer de første leveårene. Det er viktig at denne normale variasjonen blir godt forklart, for eksempel når barna blir veiet og målt. Jeg er klar over at noen har dårlige erfaringer med enkelte helsestasjoner. Vi kan som helsepersonell lett si ting som misforstås, eller ved en feil gi inntrykk av at noe er galt med barnet.

Hvordan følges barnas utvikling ?

I Norge har vi i mangefoldige år hatt tilbud om forebyggende helsetjeneste på våre helsestasjoner. Helsesøstre er utdannet til å kunne vurdere barnas vekst og adferd. Et praktisk hjelpemiddel er bruk av vekst-tabeller. Du har sikkert sett hvordan vekt og lengde på barnet ditt plottes av på det såkalte percentilskjema.

Lengden plottes inn etter alderen, og vekten plottes inn etter den aktuelle lengde. I første leveår ser vi også nøye på hodeomkretsen.

Percentiltabellene har linjer som svarer til 50 percentilen ( = gjennomsnitt for det du måler) og linjer for 2,5 – 10 –25 – 50 –75 –90 - 97,5 percentilene. Praktisk kan vi si at det som ligger mellom 2,5 percentilen og 97,5 percentilen er den normale variasjon.

Hvis vekten på barnet ditt i forhold til barnets lengde er på 2,5 percentilen betyr det at 2,5% av barn med den lengden har slik vekt. Og det er akseptabelt og innen ”normal variasjon”. Hvis barnets vekt ligger på linjen for 90 percentilen betyr det at 10% av barna med den lengden er så fyldige eller litt mer.

Det er selvsagt spennende med et barn som utvikler seg hvordan vekt og lengde forholder seg. Har barnet strukket seg de forventde centimeter eller lagt på seg passe ? Vi kan vanligvis se det på øyemål, men bruken av vekst-tableller er et flott hjepemiddel til å følge med. Av og til har foreldre fått med seg hjem et slikt vekstskjema med barnets ”punkter”og fått en trygghet for at utviklingen går greitt. Så hender det at vekten eller lengden er ved øvre eller nedre område for normal variasjon. Da er det greitt å kunne måle /veie litt oftere for å finne ut om noe trenger videre undersøkelser.

Hvor ofte måles og veies barna ?

Tidligere ( = for > 10 år siden og bakover) hadde vi som rutine hyppige målinger av lengde/høyde og vekt på helsestasjonen. Noen mente at det ble for mye fokusering på måling og veiing, ikke minst ble det hevdet at man litt opp i barnealderen måtte være varsomme med veiing for ikke å indusere spiseproblemer. Sosial-og Helsedirektoratet ga i 1998 beskjed om at rutinemessige målinger skulle reduseres Det skulle bare gjøres når det var ting man lurte på (på fagspråket :”på indikasjon”) eller hvis foreldrene ønsket det.. Mange norske barneleger var uenige i disse nye retningslinjene. Erfaringen har vært at HVIS det blir problemer med sykdom hos barnet ditt er det viktig for vurderingene å ha godt utfylte vekstkurver. I 2006 arbeides det i Sosial-og helsedirektoratet med nye retningslinjer for vurdering av vekst i helsestasjoner/skolehelsetjeneste. Det kan kanskje føre til at rutinemessige målinger igjen blir gjennomført både i spebarnsalderen og i oppveksten.
Dette anbefales i disse dager også av WHO som presenterer nye vekstkurver.

Nye kurver for vekst og utvikling fra WHO

Vi har i Nortge hatt egne percentiltabeller som er laget på grunnlag av veksten hos norske barn. De vi nå har benyttet ble utarbeidet ( Waaler PE, Knudtzon J) i 1980 årene og tatt i bruk i norske helsestasjoner ca. 1988. De gir et fint grunnlag for å følge norske barn. Forskjellige land har hatt sine egne vekstkurver som har vært litt forskjellige. Men vokser barna forskjellig i verden ? Verdens Helseorganisasasjon (WHO) fant grunn til å vurdere dette og om mulig utvikle ”riktige ”vekstkurver. Fra 1997 til 2003 har et stort arbeid vært gjort med innsamling av vekstdata fra 8500 barn i 6 land i forskjellige verdensdeler. Norge ble valgt ut fra Europa. 1700 norske barn har deltatt i denne nøyaktige studien hvor barnas vekst er fulgt opp til 5 års alder. Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet har vært hoved-ansvarlig for den norske undersøkelsen.

WHO ville tilstrebe at dette skulle bli kurver som viste ”normal” vekst under de beste betingelser. Mødrene skulle ikke røyke i svangerskapet og de skulle amme i hele spebarnsperioden.

27/4-2006 ble resultatet av den store vekststudien offentliggjort i Geneve. Det er blant annet vist at under de beste betingelser vokser barn i de forskjellige verdensdeler helt likt. Kurvene blir derfor retningslinjer for optimal vekst.

På internett kan du nå fra ovenstående link finne og printe ut tabeller for barn 0-5 år både når det gjelder vekt, lengde og BMI (=KMI=kroppsmasseindeks).

I tillegg til å vurdere lengde og vekt har man i alle de 6 land sett på 6 utviklingsstadier (”gross motor milestones”) i den motoriske utvikling .

For eksempel : når er det å forvente at barnet ”står med støtte” eller”går med hjelp”. Her kan du finne presentert på en grei måte den normale variasjon.

Figur 1 (klikk på bildet for større versjon)

De nye kurvene i forhold til våre norske percentiltabeller

Det er jo ganske spennde om veksten til denne gruppa på 8500 barn i verden som har gode oppvekstforhold adskiller seg fra det som vi til nå bruker i Norge. Jeg har sammenliknet noen av kurvene, og finner ikke overraskende at det er liten forskjell fra det som benyttes på helsestasjonene våre i dag. Våre barn har for det meste veldig gode oppvekstforhold.

Det er likevel ikke urimelig at vi også i Norge etter noen tid tar i bruk de internasjonale nye WHO kurver.

Barnelegens forslag

De av dere som synes det ville være artig å følge vekst hos eget barn ( i tillegg til den vurdering dere får på helsestassjon), vil kunne hente ut de aktuellee skjema, printe ut på PC, og plotte av hvor ditt eget barn befinner seg.

Figur 2 (klikk på bildet for større versjon)

Her har jeg et skjema (figur 2) som passer for Peder på 4 år som er 99 cm lang og veier 16,5kg. Han er rund og god . Selv om det er greitt, kan det kanskje være aktuelt å tenke på kosten til Peder ? Eller Marit (se figur 1 ) på snart 16 måneder som enda ikke kan gå. Som du ser er det innen normal variasjon.

Noen vil ha nyttte og glede av slike hjelpemidler. Hvis det bringer nye spørsmål kan saken diskuteres med f. eks. helsesøster.

Lykke til med vurdering av den normale variasjon hos barnet ditt !