De første dagene på barselavdelingen oppdages noen ganger beskjedne problemer hos barnet :http://www.barnimagen.com
Du kommer hjem og babyen beundres. Men hva er de flekkene på huden ? Her er litt om hudforandringer som du kan finne:

”Storkebitt” (= kapillært hemangiom =utvidede bitte små blodårer)
Dette er noe du har sett ofte, trolig også hos ditt eget barn. Oppimot 70% av alle nyfødte har storkebitt. Dette er lyserød til rosa flekker eller områder på huden i ansikt eller nakke. Det skyldes noen medfødt utvidede hårrørsårer i den ytre delen av huden. Oftest finner du det i nakken ( 40% av de nyfødte), og ofte på/over øyelokk eller midt i pannen Her ser du eksempler på dette:

Vår førstefødte hadde storkebitt som en V midt i pannen. Vi kalte det merke på ”seier =vicory”. Poenget er at det er ufarlig og forbigående. Hudforandringene går tilbake i løpet av 6-12 måneder ved øyelokkene. De kan holde seg lenger, opptil 5-6 år, i pannen . Hudforandringene i nakken kan hos halvparten vedvare til voksen alder, men dekkes jo av hår ! Når forandringene i ansiktet blekner er det greitt å vite at de i noen år kan vise seg igjen hvis barnet gråter, presser, er sinna.
Behandling av slike blodåreforandringer er sjelden eller aldri aktuelt.

Portvinsflekker ( ”flamme-merker”)
er en annen type intense rødmeker hvor det er større forandringer i hudens blodårer. Hos 0,5 % av nyfødte kan man finne intens røde flekker som er fra prikk-store til større flater med rosa til dyprød farge. Flekkene er i hudens nivå, og kan sitte i ansikt /hode eller andre steder på kroppen
Disse flekkene kan virke skjemmende. De blir ikke borte, og hvis de er store eller svært synlige kan det være aktuelt med laser behandling hos hudlege.

”Kirsebær-flekker” (= kavernøst hemangiom)
skyldes en godartet blodåre-svulst. Du kan finne det hos i underkant av 5% av babyer. Det er hyppigere hos jenter enn hos gutter og oftere hos premature. Noen ganger er det synlig alt på barselavdelingen, men oftest blir slikt ”fødselsmerke” synlig fra 2-4 ukers alder. Det du merker er en rødfarget flekk på noen mm. Det virker som en klump og flekken blir gradvis større. Oftest kommer den i hode/hals området, men kan opptre hvor som helst på kroppen . Rødfargen blir etterhvert veldig tydelig og området kan øke i størrelse til mange cm størrelse hos noen.

Flekken er ofte ujevn i form. Hos noen finner vi mange ulikt store flekker på forskjellige steder. De gjør ikke vondt. Sitter flekkene/klumpen i ansikt eller på annet svær synlig sted gir det rimelig nok bekymring hos mange. Ikke minst fordi dere merker at krisebær-flekken vokser. Det er nemlig slik at denne typen blodåresvulst øker i størrelse hos de fleste i 6 til 12 måneder. Da gir veksten seg. Når barnet er ca 1 1/2 år, skjer det en langsom tilbakegang av blodåre-svulsten. Dere merker det ved at den røde flekken/området blir blekere midt på, tykkelsen avtar.
Ved 5 års alder er huden blitt bortimot normal hos halvparten av de som har hatt ”kiresebærflekk”. Hos nesten alle er den borte ved 9 års alder. Området kan hos noen som resultat være litt forandret med løs og hvitlig hud. Sitter dette i ansiktet kan plastisk kirurgi få det fint igjen.
Behandling av denne type blodåre-svulst med kirurgi/laser eller medisiner er bare aktuelt hvis den sitter på et utsatt sted og er kosmetisk svært skjemmende.

Mongol-flekk
er noe som forekommer som normal forandring i huden hos mange barn som har asiatisk eller farget opphav.Det skyldes en opphopning av pigmentceller i huden og viser seg som varierende grad av en dyp blåfarge i en ellers litt mørk hud. Det er som en større eller mindre flekk eller et litt uklart avgrenset stort område fortrinnsvis på ryggen hos spebarn/barn. De som ikke kjenner til det kan misforstå det de ser og lure på om det har vært en blødning under huden (”blåmerke”).

Her ser du et eksempel på denne vanlige normale huden på ryggen:

Føflekker ( = ”nevus” eller på engelsk ”mole”)
har de aller fleste av oss, og skyldes en lokal ansamling av ufarlige pigmentceller som kalles melanocytter. De fleste av oss voksne har etterhvert fått mange føflekker, men det er ikke mange av de nyfødte som har slik føflekk. Hos 1-2 % av spebarna finner vi en eller noen brune flekker, de fleste av dem bitte små. De aller fleste har en diameter under 1,5 cm. I løpet av de første leveårene kommer det gradvis mindre føflekker hos mange flere. Føflekkene er flate eller litt opphøyede, kan være fra lyse til temmelig mørkt brune.
En sjelden gang er det svære flekker /områder opp mot 20 cm synbart ved fødselen. Slike store flekker krever vurdering av hudlege fordi de svære føflekkene kan hos 5-10 % utvikle seg til hudkreft, De blir behandlet for å forebygge utvikling av hudkreften melanom.

Føflekkene blir mørkere etter sollys. Risikoen for utvikling av kreft ( malingt melanom) i små til middels store føflekker hos barn er minimal.
http://www.shdir.no/publikasjoner/rundskriv/medf_dte__pigmenterte_f_flekker_16102
Den eneste grunn til å søke legevurdering med barn som har føflekker er hvis føflekken forandrer seg, blir ekstra svart av farge eller blir uregelmessig, blør eller er irritert, ubehagelig. Kirurgisk fjernelse av kosmetisk skjemmende føflekk hos barn bør nok helst utsettes til skolealder hvor det er greitt med lokalbedøving.

Foto: fra Propedeutisk Pediatri . ISBN 82-518-3039-7