Hvor hyppig er det? Hvilke barn får feberkramper?
Mellom 2 og 5 % av ellers friske barn får feberkramper. Slike ekle episoder opptrer oftest mellom 1 og 2 års alder, men barn mellom 3 måneder og 5 år kan plutselig ved feberstigning få utløst kramper. Det er litt hyppigere hos gutter enn hos jenter og det er en tydelig arvelig tendens. Sjansen for å få feberkramper er opp mot 50% der hvor mor, far eller søsken har hatt en slik tilstand. Hvis andre i nær slekt her hatt feberkramper, er det også noe økt risiko for at du kan oppleve det hos ditt barn. Da kan det være greitt å vite litt om slike plutselige opplevelser.

Hvordan ser det ut?
Feberkramper kommer oftest i løpet av de første timene når feberen stiger til 38 grader og høyere. Det kan se ut som raskt stigende temp. utløser dramatikken. Det er vanskelig å beskrive når du opplever det, men oftest opptrer det vi kaller tonisk-kloniske kramper. Det betyr at kroppen først blir stiv med strukne armer og bein og sammenbitt munn i noen sekunder, deretter kommer det rykninger i kroppen/armer/bein. Rykningene kommer med ”napp” 1-2 ganger i sekundet. Oftest er de symmetriske. Du har ikke kontakt med barnet, det gråter ikke. Andre ganger kan kroppen bare være stiv uten rykningene, en sjelden gang er kroppen slapp (atonisk). Barnet er uten bevissthet.

Ikke rart at vi kan bli redde !

Hvor lenge varer krampene ?
Hos de aller fleste (60-70%) er dette kortvarig, fra 1-3 minutter. Av og til opp mot 15 minutter, men uten at krampene gjentar seg i denne febersykdommen. Når krampene gir seg får du kontakt med barnet igjen.

Andre barn (30-40 %) kan ha kramper som ikke er symmetriske, varer lengre og gjentar seg i samme feberperiode Disse barna kan være mere påvirket i etterforløpet. Da kalles episoden ”komplekse” feberkramper, og barna har behov for litt nærmere undersøkelse. (se nedenfor).

Kan det være noe annet enn feberkramper ?
Etter definisjonen ligger det ingen alvorlig sykdom til grunn for feberkramper. Men kramper og bevisstløshet kan opptre hos et sykt barn. Hvis slikt skjer hos barn uten feber kan det være et første anfall av barne-epilepsi. Barn med feber kan ha annen alvorlig sykdom som viser seg med kramper. Hjernehinnebetennelse hos et lite barn kan ha kramper som første tegn.

Det hender at barn i de første leveår får kramper som likner det som her er beskrevet etter å ha hatt kraftig skriking. De holder pusten, blir ”borte” og kan få rykninger. Det kalles ”bortskrikings-anfall” eller ”Breath holding spell” som det heter på engelsk. Det er guffent, men ikke farlig.

Noen barn kan særlig i spebarnsalderen ha ufarlige sitringer i armer og bein, oftest før og etter sovetid. Det er da små raske rykninger som varer noen sekunder mens barnet har det bra og gir god kontakt. Febersyke småbarn kan ha sjelvinger i kroppen, men det har ikke noe med kramper å gjøre. Sentralt ved feberkramper er at barnet ikke gir kontakt.

Hva skal jeg gjøre ?
Første gangs feberkrampe-anfall er uhyre dramatisk. Som anført går det oftest raskt over—selv om få minutter virker som timer for mor og far. Pusten kommer fort tilbake slik at gjenopplivingstiltak neppe er aktuelt. Du skal tilkalle lege—eller reise til legevakt. Dette selv om det akutte er over. Barnet må vurderes. Er det noe annet enn ”vanlige” feberkramper? Min oppfatning og erfaring gjennom mange år, er at barn med første gangs feberkrampeanfall om mulig bør innlegges i barneavdeling. Det gir en god avklaring og gunstig veiledning til skremte foreldre. Norsk geografi gjør at dette slett ikke alltid er mulig. Har barnet hatt feberkrampeanfall tidligere vil foreldre kjenne situasjonen, og legehjelp er ofte ikke aktuelt.

Hva slags undersøkelser er nødvendig ?
En legevurdering vil avklare om spesiellle blodprøver osv. er nødvendig. Ukompliserte feberkramper trenger ingen utredning, men særlig hos spedbarn kan av og til blodprøver og ryggmargsprøve være nødvendig for å utelukke alvorlig sykdom. De komplekse (se ovenfor) feberkramper bør føre til undersøkelse av hjernens elektriske aktivitet (EEG) og eventuelle spesial-røntgenunderskelser.

Kan det komme igjen ?
60-70 av barn som har hatt sitt første feberkrampeanfall slipper å få det igjen, men 30-40% vil oppleve samme dramatikk en gang til, ca. 15 % en tredje gang og enda færre en fjerde gang. Gjentagelsene skjer oftest i løpet av det første året. Hvis første anfall har vært før 1 års alder eller andre i familien har hatt feberkramper øker det sannsynligheten for flere anfall. Feberkramper fortsetter sjelden etter 10 års alder. Er det kramper hos så gamle må en epilepsi-tilstand sterke overveies.

Hvordan kan jeg forebygge/behandle nye anfall ?
Har du opplevet barnet ditt med feberkramper er det naturlig at du er desperat for å få vite hvordan gjentagelse kan forhindres! Det er ikke aktuelt å gi krampeforebyggende medisin slik som epilepsipasienter må ha. Det vi er kommet fram til er at febernedsettende medisin er riktig å gi hvis barnet har temp. på 38 grader eller mer. Ofte vet vi ikke når barnet får feber, men blir du oppmerksomm på feberstigning kan du benytte paracetamol. ( f.eks.:Panodil-Paracet-Pinex mikstur) Dosen er da som anbefalt på pakken (ca.15 mg/kg), dette gjentas hensiktsmessig 3 eller 4 ganger pr døgn i 1-2 dager.

Når barnet ditt har hatt sitt første feberkrampeanfall vil du av din lege sannsynlig få råd om bruk av krampestillende medisin hvis feberkramer oppstår pånytt og varer mer enn 3 minutter. Denne medisin (Diazepam) som heter Stesolid Rektalvæske settes i endetarmen etter bruksanvisning. 1-2 åringer skal ha 5 mg og større barn 10 mg. Dette vil hos de fleste stanse krampene. Hvis det har vært nødvendig å sette slik medisin, mener jeg du skal ta kontakt med legen din i etterkant. Barnet vil bli ganske slapt etter å ha fått denne medisinen, men det er ikke farlig.

Er det farlig ? Skader det barnet mitt ?
Tiltross for dramatikken, det går nesten alltid bra! Etterundersøkelser i skolealder av barn som har hatt feberkramper viser at utvikling /adferd og skoleprestasjoner ikke adskiller seg fra barn som har sluppet feberkramper.

Det gjelder også de som har hatt lengre og flere feberkrampeanfall. Et feberkrampeanfall likner et epileptisk anfall, og og vi vet at nervesystemet i hjernen kan påvirkes. Fra 2-5% av barn som har feberkramper utvikler epilepsi. Mest utsatt er de som har hatt langvarige og mange feberkrampeanfall. Men om så skjer har vi gode hjelpe-milder til å behandle epilepsi hos barn.

Hva kommer det av ?
Det vet vi egentlig enda ikke. Det er åpenbart at noen barn (og voksne?) har en økt irritablitet i hjernens nerveceller. Nervecellene lar seg påvirke og produserer ekstra elektriske utladninger som fører til kramper. Feber kan altså utløse dette. Mye forskning gjøres. Det er funnet at gener på forskjellige kromosomer er ansvarlige for irritabiliteten. Det kan synes som noe av hemmligheten ligger i cellenes ”ionekanaler”, der hvor saltene (bl.a. Natrium) passerer ut og inn av cellene. De kommende års forskning vil sikkert avsløre disse spennende hemmlighetene !

KONKLUSJON: Feberkramper er en ganske vanlig opplevelse, etter første episode bør god informasjon gis. Tross stor oppstandelse og fortvilelse er prognosen god. Det er viktig å merke seg hva du kan gjøre neste gang når barnet ditt har hatt dette.

Jeg håper du slipper å oppleve dette hos deg !