Lysbehandling av gule nyfødte (gulsott)
Som foreldre har dere kanskje akkurat opplevet at den nyfødte babyen fikk lysbehandling for å redusere betydelig gulsott. Mellom 5 og 10% av nyfødte fullbårne barn får slik behandling på nyfødtavdelingene ved sykehuset.
Det er vanlig at nyfødte får gulsott (Les mer: Gulsott hos nyfødte). Nesten halvparten av de barna som blir født til termin blir litt gule etter 2-3 dager, litt flere av de premature får en markert gulsott.
Hvorfor blir barna gule? – om ”høydehuseffekt” i mors mage !
Svært aktuelt i disse etter-oplympiske dager er diskusjonen om bloddoping. Da er det snakk om å gi et stoff som lager flere røde blodlegemer. Det samme skjer i kroppen hvis du over tid oppholder deg i stor høyde. Oppe i høyden er oksygenspenningen i lufta lavere enn i lavlandet. Kroppen må ha god tilførsel av oksygen for å leve, for å vokse. Når det er lite oksygen lager kroppen flere røde blodlegemer. Det er disse blodlegemene som transporterer oksygen til kroppen.
Inne i mors mage er det for fosteret som å være ”høyt til fjells”. Mengden oksygen som fostret får via morkaken er såpass lav at den lille kroppen produserer masse ekstra røde blodlegemer. Det gir høy blodprosent. Da får fostret nok oksygen til å vokse seg ferdig.
Når barnet kommer ut av mors mage og det dramatiske øyeblikk skjer (Les mer: Fra foster til baby) at barnet selv puster kommer det mere oksygen til barnet. Babyen trenger ikke lenger så mange røde blodlegemer , og de ekstra blodlegemene blir de første dagene nedbrutt (ødelagt). Blodlegemene inneholder et gult fargestoff som heter bilirubin. Mye av dette kommer ut i kroppen. Via leveren skal bilirubin skilles ut blant annet gjennom tarmen , men hos noen er det i starten så mye bilirubin at kroppen blir gul—babyen får gulsott.
Er gulsott farlig?
Svaret er at vanligvis er det slett ikke farlig. Hos de aller fleste er mengden av gulfargestoffet (bilirubin) beskjedent. Da gjør det ingen skade. Hvis mengden av bilirubin blir høy( og barnet blir intenst gul) kan det være fare på ferde. Bilirubin når ikke bare ut i huden, men til alle kroppens organer, også hjernen. Nervecellene i hjernen kan skades av store mengder bilirubin. Ved spesielle sykdommer (som ved Rhesus-uforlikelighet mellom mor og barn) skjedde det tidligere (før vi lærte å forebygge sykdommen og før vi kunne gjøre utskifting av blodet) at barna fikk alvorlig cerebral parese og eventuelt døvhet. Vi vet altså at sterk gulsott kan føre til hjerneskade.
Behandling for å redusere kraftig gulsott
Barn med gulsott har man alltid hatt. Men at lysbehandling kan minske gulheten ble først oppdaget av en observant sykepleier i England i 1956. Hun la merke til at de barna som lå nær vinduet på barnestua var mindre gule enn barna som lå i andre enden av rommet. Det førte til at lysbehandling ble startet fra omkring 1970 , blant annet her i Norge. Norske barneleger har forresten vært i første rekke når det gjelder forskning på dette området.
Forskerne har funnet ut at lyset som når huden trenger inn og påvirker det gule fargestoffet, det dannes såkalte foto-isomerer som er vannløslige og gjør at bilirubinet raskere blir skilt ut av kroppen, og at barnets gulfarge minsker.
Hvis babyen blir raskt altfor gul kan det bli farlig, og i slike situasjoner hender det at barnelegene må gjøre ”blodutskiftning”, men dette er i dag noe som sjelden er nødvendig.
Hvordan gjennomføres lysbehandlingen?
Det er flere måter å gjøre det på ! Lys fra et vindu er ikke effektivt nok, slik at det i mange år har vært benyttet en ”lyskasse” hvor lysrør stråler ned på det avkledde barnet. Det er nødvendig å tildekke øynene på babyen, og lysbehandlingen gjør at ungen må skilles fra mor en god del av dagen. Oftest vil det være aktuelt med lysbehandling i 1-2 døgn. Mengden bilirubin i kroppen kontrolleres med blodprøver. De siste årene er det kommet noen andre måter å lysbehandle på. En av dem er en lyskilde som er under barnets krybbeseng. Babyen ligger i en slags gjennomsiktig sovepose (BiliBed), en annen måte er såkalt BiliBlanket hvor et slags ullteppe inneholder en fiberoptisk lyskilde. Ved disse to siste metoder behøver ikke barnet skilles fra mor.
Er lysbehandling farlig?
Det er ikke noen holdepunkter for at lysbehandling har noen bivirkninger. Tvert imot gjennomføres den for at barnet skal være sikret mot skader som gulfargestoffet måtte medføre. Likevel er det viktig med regler for hvem som trenger slik behandling.
Hvem skal lysbehandles –litt uenighet blant ekspertene!
Svært mange babyer får gulsott, riktig pene kan de bli med et lite gulskjær ! Det som avgjør når behandling skal gis er graden av gulhet, det måles ved å undersøke bilirubin. Over et visst nivå antar man at barnet kanskje kan skades, derfor startes lysbehandling. Grensen for når behandling igangsettes er mye lavere for premature og for ellers syke nyfødte. Hos friske nyfødte har ekspertene de siste 10 år diskutert hvor mange som trenger lysbehandling. Lysbehandling skiller mor og barn kanskje i noen dager, det er ikke noe gunstig. Det er enighet om at unødvendig mange barn legges i lys. Mange steder i verden (også i Norge) er grensen for når lysbehandling startes blitt hevet slik at færre barn behandles.
Barna blir gule etter noen dager, derfor er det bekymringsfullt når trenden nå er tidlig utskriving fra fødeavdelingen. Noen barn kan bli ekstra gule hjemme uten at dette oppdages og uten at de får nødvendig behandling. De senere år har dette ført til skader hos en del barn—forårsaket av bilirubinets påvirkning på nervecellene i hjernen.
