Noen ganger hopper barnet likevel over et trinn i utviklingen. Dette ser vi av og til med krabbing. Noen barn finner andre måter å forflytte seg på som kryping eller stumpeaking, mens andre går rett opp i stående.

Hvorfor er det fokus på at barn helst skal krabbe før de lærer å gå? Har det noe å si for utviklingen om barna hopper over dette stadiet?

De fleste fagfolk er enige om at dette har noe å si for senere motorisk utvikling, men hvor stor konsekvens det har, er det ulike oppfatninger om.

Det er viktig å poengtere at det er mange barn som utvikler seg helt flott uten at de har vært gjennom krabbestadiet. Men barn som krabber vil ha mange fordeler i sin utvikling.

Krabbing er selve grunnlaget for gangen! Ved å krabbe utvikler barnet det spesielle kryssbevegelsesmønsteret som det senere skal bruke når det går og løper. Kroppens høyre og venstre side må koordineres, og samarbeidet mellom høyre og venstre hjernehalvdel utvikles. Når barnet krabber er bevegelsene rytmiske og koordinerte, med diagonal vektoverføring fra side til side. Krabbing er en god balanseøvelse, fordi kroppen heves fra underlaget. Krabbing er i tillegg gunstig for utvikling av hendene, fordi barnet får vektbæring og muskelarbeid både i skulder, albue og håndledd når det krabber. Alt dette vil være med på å stimulere hånden for finmotoriske bevegelser. Også synet blir stimulert under krabbing, fordi barnet må bruke blikket på en annen måte. Få andre bevegelser krever så mye koordinasjon!

Før barnet lærer seg å krabbe, kryper eller åler det seg fremover. Dette begynner vanligvisrundt 7–9 måneders alderen. De fleste kryper forover, men noen kryper også bakover.

De fleste barn begynner å krabbe når de er rundt 9-10 måneder gamle, noen så tidlig som i 6-7 måneders alder, og andre først rundt 11-12 måneder. De fleste krabber på hender og knær, mens noen går som små bjørner på hender og føtter uten å ha knærne i gulvet. Noen barn vil ikke krabbe, men aker seg fremover sittende på rumpa, såkalte ”stumpeakere”. Hos enkelte ser det ut til å være en familiær disposisjon for dette.

Det virker imidlertid som om barn som ikke krabber, men som likevel er aktive, senere innhenter det meste av koordineringsferdighetene gjennom leken. De fleste barn krabber også under lek etter at de har lært å gå.

Du kan ikke lære barnet ditt å krype eller krabbe, det er noe det selv må finne ut av. Men du kan oppmuntre barnet til å forsøke. Legg deg ned på gulvet, krabb rundt og ha det gøy sammen med barnet ditt! Legg en fristende leke akkurat så vidt utenfor rekkevidde, og se om det kommer etter. De aller fleste barn krabber så snart de er fysisk sterke nok til det. Motivasjonen er trangen til å tilfredsstille nysgjerrigheten – endelig kan barnet klare å få tak i gjenstander hun har betraktet på avstand i månedsvis!

Noen barn er rolige av natur og tar seg god tid, mens andre er født med en stor nysgjerrighet og høyt aktivitetsnivå. Husk at normalspennet for motorisk utvikling er stort, man kan lett tro at sitt barn har forsinket utvikling selv om det er innenfor normalområdet. La barnet ditt få den tiden det trenger!

Snakk med en fysioterapeut på helsestasjonen hvis det er noe du lurer på i forhold til ditt barns utvikling. Og husk - har du et krabbende barn i huset, så få opp trappegrinda!