Alle småbarnsforeldre bør kjenne til symptomene og sette seg inn i hva de skal gjøre hvis det oppstår kramper.2-3% av alle barn får feberkramper. Feberkramper er vanligst hos barn mellom 1/2 og 5 år. En arvelig disposisjon er sannsynlig.

Feberkramper kommer særlig hvis feberen stiger raskt. Feberen kan forstyrre den elektriske aktiviteten i hjernen og dermed utløse et krampeanfall. Omtrent 30% av barna får feberkramper på nytt ved en senere febersykdom. Barnet vokser av seg tendensen til krampeanfall etter hvert som det blir eldre.

Sykdomstegn:
Bevisstløshet og rykninger i hele kroppen. Ryggen strekkes, og hodet bøyes bakover. Huden blir blek eventuelt blålig spesielt rundt leppene. Blikket blir fjernt og beveger seg rundt. Anfallet avsluttes som regel etter et par minutter, og trekningene opphører. Barnet blir helt slapt – normal hudfarge og bevissthet vender sakte tilbake. Etter anfallet er barnet trøtt og faller gjerne i søvn en 1/2 til 1 time.

Behandling:
- Pass på at barnet ikke skader seg. Beskytt hodet og resten av kroppen mot harde eller skarpe gjenstander. Det nytter ikke å dempe selve krampene de må gå over av seg selv. Du skal ikke foreta deg noe så lenge krampene står på. Kun hvis barnet kaster opp– skal du ganske forsiktig vende barnet om på siden. Ikke putt noe i munnen til barnet, dette kan føre til at tennene knekker – noe som er mye verre enn et uskyldig bitt i tunge eller leppe. Når krampene har gått over legges barnet i stabilt sideleie.
- Ring lege eller 113. Hovedregelen er å kontakte lege straks. Legen vil gi råd på telefonen og undersøke barnet snarest mulig. Hvis barnet ditt har hatt feberkramper før, og du har fått krampestillende medisiner til bruk ved nye anfall, kan du gi medisinen først og se hvordan det går.
- Kjøl ned barnet. La barnet ligge i bare bleien. Fjern dynen. Målet er at barnet skal bli kjøligere enn det var, men ikke iskaldt. Gi febernedsettende medisin, for eksempel paracetamol stikkpille.
- Legeundersøkelse og sykehusinnleggelse. Hvis det er første gang barnet har feberkramper, blir det ofte innlagt på sykehus eller henvist til undersøkelse der. Barnet blir også lagt inn på sykehus hvis det kommer flere anfall etter hverandre eller hvis det er tvil om årsaken til krampeanfallet.

Viktig:
Selv om feberkramper virker voldsomme og dramatiske, er det meget sjelden at de medfører skader. Kun hvis krampene varer svært lenge, eller barnet har hatt tallrike anfall med korte mellomrom, kan det kanskje oppstå lettere forstyrrelser i hjernens funksjon.

De fleste unger vil aldri få feberkramper selv om feberen blir høy, men det er alltid lurt å passe på at barna er lett kledd og ikke pakket inn i dyner og tepper når de har feber. Det slipper varmen ut og hindrer kroppstemperaturen i å bli unødig høy.Lege må alltid kontaktes når et barn har hatt feberkramper. Ofte blir barnet lagt inn på sykehus for å sjekke at krampene ikke skyldes hjernehinnebetennelse eller andre sykdommer.