Lokale kuldeskader kan være overfladiske eller dype. Frostskadens omfang avhenger av temperaturen og hvor lenge barnet har vært ute.

Faren for forfrysning øker ved samtidig vind eller fuktighet. Pasienter med redusert blodsirkulasjon er spesielt utsatt. Forfrysninger er hyppigst lokalisert til ører, ansikt, hender og føtter.

Få barnet innendørs før du starter behandlingen

Overfladisk frostskade:
Stikkende smerter. Hvit hud som er kald og stiv, men som kan forskyves i forhold til underliggende vev. Huden blir rød under opptining.

Behandling:
Rask lokal oppvarming kan være vevsreddende.

- Huden kan varmes opp mot varm hud, men må ikke utsettes for ny kulde.
- Pass på å ikke varme opp slik at barnet får en brannskade. Det er fort gjort å brenne seg når en kroppsdel er følelsesløs.
- Ikke gni.
- Forfrosne føtter må ikke oppvarmes hvis pasienten er avhengig av å gå et stykke.
- Forfrysninger i ansikt og på øre oppvarmes med varme omgivelser og tildekking med varmt tøy, eller varm hudkontakt.
- Forfrysninger på hender og føtter varmes i egen eller en annens armhule. Fjern eventuelle ringer.
- Gi varm og søt drikke.

Dyp frostskade:
Følelsesløs, hard og voksfarget hud med blå- svarte skygger. Kan ikke forskyves i forhold til underliggende vev. Rødhet og blemmedannelse ved opptining.

Behandling:
- Dype frostskader skal ikke varmes opp før pasienten er på sykehus.
- Frostskadene behandles etter at pasienten er varmet opp.
- Stikk aldri hull på blemmer.

Ved en dyp forfrysning må barnet pakkes godt inn og beskyttes mot støt. Er barnet ved full bevissthet, kan det få noe varmende å drikke. Den forfrosne legemsdelen må ikke bandasjeres eller masseres. En dyp frostskade må behandles på sykehus.

Generell oppvarming:
Bring pasienten innomhus eller i det minste i le for vinden. Gi varm drikke (gjerne sukkerholdig).

NB: Forfrosne områder skal ikke gnis. Pasienten har røykeforbud.