Brokk hos barn – hva er det og hva skal gjøres?
Ill:Terumi
De aller fleste brokk hos barn er bagatellmessige og ufarlige. Med brokk (på fagspråket: hernie) menes en utposning fra et organ med en klump som er synlig og følbar.
Brokk er vanligvis en medfødt tilstand som ofte ”repareres” av seg selv. Men ryggmargsbrokk er en medfødt alvorlig misdannelse, det som kalles Myelo-Meningo-Cele (MMC).
Her er en liten orientering om forskjellige brokk hos barna.
Navlebrokk (latin: hernia umbilicalis).
Har du sett en baby som har en klump som ”tutter ut” på navlestedet? Navlesnoren er en fantastisk mekanisme som gir barnet oxygen og næring under hele svangerskapet. Det ”hullet” i bukveggen som navlestrengen går ut fra har sener og muskler i veggen som normalt lukker åpningen hvor navlestrengen kom ut. Noen ganger blir ikke åpningen helt lukket (”brokkporten”), og bukhinnen + eventuelt tarm kan pose seg ut når barnet skriker eller presser, noe som fører til økt trykk inne i magen. Størrelsen på brokket kan være fra en ert til en stor knyttneve, alt etter hvor stor brokkporten er. Huden dekker brokket. Når du trykker på brokket er det bløtt og kan presses inn.
Det er ikke farlig. Det gjør ikke vondt. Det skal vanligvis ikke gis noen behandling. De aller fleste navlebrokk går tilbake av seg selv. I løpet av 1.-2. leveår strammer åpningen (porten) seg til, og brokket forsvinner. Navlebrokk fører nesten aldri til ” inneklemt brokk”.
Kjerringråd som plastring eller dekking av brokkporten med en mynt + plaster har ingen hensikt. Det bare irriterer huden.
Hvis navlebrokket fortsatt er tilstede med ubehaglig dimensjon etter 3 års alder kan brokket greit opereres. Dette er imidlertid mest av kosmetiske grunner.
Som et kuriosum kan fortelles at store navlebrokk ansees ekstra fint (status-symbol!) i noen kulturer. Mødrene er stolte! Dette forteller hvor ufarlig det er!
Lyskebrokk (latin:hernia ingvinalis).
I fosterlivet er det ganske lenge en åpen kanal fra innsiden av magen og ned i pungen på gutter. Denne forbindelsen hvor bukhinnen kler kanalen lukkes når det nærmer seg fødsel. Men disse kanalene som ligger under huden på hver side i lysken kan hos noen fortsatt være åpne (brokkport). Da er mulighetene der for at litt av mageinnholdet kan presses ned i kanalen og kanskje ned i pungen, mengden er avhengig av åpningens størrelse.
Lyskebrokk er ganske vanlig hos premature barn og kan være synbart like etter fødselen. Men lyskebrokk kan bli synlig når som helst i tidlig barnealder. Det kan være en liten morellstor hevelse eller klump på siden av penis, eller det kan være en større hevelse som går ned i pungen som blir mye større på den ene siden. Av og til kan klumpen være ømfintlig og barnet kan gråte.
Jenter kan også få tilsvarende klump i lyskekanalen, dette fordi kanalen på et tidlig tidspunkt er lik for gutter og jenter.
Hva gjør vi med lyskebrokk ?
Ser du en slik klump på gutten/jenta di, så kan du klemme forsiktig på kulen, helst når barnet ligger, eventuel. med beina oppover. Du kan kanskje merke at klumpen blir borte (vi kaller det at brokket reponeres=føres tilbake).
Har du sett et sannsynlig brokk skal du imidlertid oppsøke legen din for å drøfte tidspunkt for operasjon, om det skulle være aktuelt. En god del lyskebrokk hos barn reparerer kroppen selv (lukker brokkporten) i løpet av de par første årene.
Inneklemt brokk .
Hvis det kommer mye brokkinnhold ut gjennom kanalen og kanalen er trang, kan plassen bli for liten. Det blir trykk på blodårer og utsiving av væske med stor hevelse som gjør at brokket ikke kommer inn igjen. Da er kulen spendt og vond. Barnet har smerter, og lege må straks kontaktes. Hvis legen ikke klarer å få brokket reponert, er det nødvendig med hurtig operasjon.
Vannbrokk (latin: hydrocele)
Dette er ikke noe egentlig brokk, men en ansamling av væske. De 2 testiklene er hos de fleste gutter nede i pungen ved fødselen. Det er noen små følbare klumper. Ikke så helt sjelden virker den ene siden av pungen klart større enn den andre. Det kan være et lyskebrokk (se ovenfor), men kan også skyldes en væskeansamling i hinnene rundt testikkelen eller litt høyere opp i lysken. Ved gjennomlysning med lommelykt kan det avsløres at klumpen er ”vannfylt”.
Det er ikke vondt. Det er ikke farlig. Det skal ikke gis noen behandling. Det går aller oftest over av seg selv—kanskje etter måneder, ”vannet” suges opp.
Det kan være vanskelig å skille mellom et lyskebrokk og et vannbrokk. Begge ting kan også foreligge samtidig. Be legen din om å vurdere saken!
Ryggmargsbrokk (MMC) – en alvorlig misdannelse.
I Norge blir det hver år født 20-30 barn som har et ”brokk”= en utposning på midten av ryggen over midtlinjen, vanligvis langt nede mot setet. En defekt (åpning) i en eller flere rygghvirvler gjør at nervevevet som normalt er beskyttet inne i ryggradens hulrom, poser seg ut. Dette brokket kan være dekket av hud, eller noe av huden kan være borte slik at nervene kommer tilsyne. Det er forskjellige grader av utposning, og jo større det er desto mer skade vil det være på nervene som sørger for følelse og bevegelse i nedre deler av kroppen.
Slike ryggmargsbrokk (MMC = Myelo(nerve)-Meningo(nervehinner)-Cele(utposning)) blir oppdaget etter fødsel og de fleste krever rask nevrokirurgisk operasjon. Misdannelsen kan påvirke andre deler av nervesystemet og forårsake vannhode (=hydrocephalus), noe som operasjon kan forebygge. Barna med MMC vil få forskjellige grader av funksjonshemning.
Du kan lese mer om ryggmargsbrokk her
Man har vist at tilførsel av Folsyre (0,4 mg Folat daglig) reduserer sjansen for MMC hvis det tas fra en måned FØR unnfangelsen og minst 3 måneder etter at du er blitt gravid. Altfor få som planlegger graviditet starter tidlig nok med Folat som har vært anbefalt i Norge siden 1998. Dessverre har derfor (?) hyppigheten av ryggmargsbrokk ikke blitt redusert slik man hadde kunnet om informasjonen var god nok til de som planlegger å bli gravide.
