Hva er diarre?
Diarre er av de aller vanligste sykdommer hos barn og hos voksne. Det kommer oftest akutt på, er ytterst plagsomt og fører til bekymring særlig når spe og småbarn blir syke. På fagspråket kaller vi det gastroenteritt som betyr mage-tarmkatarr. Katarren i magesekken fører til at oppkast kan være framtredende og tarmbetennelsen gir hyppig løs mage og sprut-uttømmelser. Våren 2006 er vi alarmert via media om smittsom magesykdom med diarre, først med en spesiell sort av E. coli bakterien (0103) som medførte alvorlig sykdom ( HUS=hemolytisk –uremisk syndrom) og deretter om en sjelden type Salmonella-bakterie som har gitt diarre, begge tilført som smitte via kjøttvarer. Ikke noe rart at vi kan bli engstelige når barna får diarre !

Etter spebarnsperioden er oftest mer enn 3 uvanlig tyntflytende avføringer tegn på diarre, men vi er også forskjellige, så ta høyde for dette i vurderingen din av barnet ditt. Noen småbarn har flere løse avføringer daglig , tildels lite fordøyet, men barna er helt friske. (Toddlers diarre=småbarnsdiarre). Derfor er det forandringen fra vanlig rutine som gjør at vi kaller det vi opplever som akutt diarre (1-2 døgn) eller kronisk diarre (varighet over 2 uker). Langvarig løs mage kan være uttrykk for en tarmsykdom som ikke skyldes smittestoffer, og som krever nærmere vurdering. (F eks. cøliaki , matallergi/intoleranse mm)

Er det farlig ?
På verdensbasis er diarre en av de farligste sykdommer hos barn og en vesentlig årsak til barnedødsfall i utviklingsland. Med dårlig hygiene er det mangfoldige smittestoffer som kan tilføres barna. Tarminfeksjonene treffer barn som fra før har en dårlig ernæringstilstand. Motstandskraften hos disse er svekket og gjentatte diarre-episoder uten nødvendig behandling kan ta livet av barna. På verdensbasis er det regnet ut at 2 millioner barn dør årlig av diarre-sykdommer, av disse 700.000 av Rotavirus-infeksjon (se nedenfor). Hos norske barn er diarre-sykdom sjelden farlig, men kraftig diarre i spe og småbarnsalder kan raskt føre til alvorlige sykdomsbilder fordi barnas væskebalanse kommer ut av kontroll. Barna tåler væsketap dårligere enn voksne. Det er sjelden at diarre-sykdom fører til komplikasjoner slik den sjeldne E coli 0103 gjorde våren 2006.

Hva skyldes diarre / magesyke ?
De to hovedårsakene til akutt diarre-sykdom er MATFORGIFTNING og MAGE/TARM-INFEKSJON.

Matforgiftning med akutt oppkast/diarre skyldes ofte matvarer som er satt tilside uten å bli kjølt ned. Retten kan ha vært i kontakt med kokkens fingre som ikke har vært helt rene. Bakterier (oftest stafylococc-bakterier eller bacillus cereus) som forurenser retten behøver ikke være mange, men ved å stå i værelsestemperatur over timer formeres bakteriene voldsomt. De produserer visse bakterie-giftstoffer som virker på mage / tarm. Når vi så spiser denne reste-maten vil mange av de som har spist bli akutt syke etter timer til 1 døgn. Ved slik matforgiftning blir det ikke noen infeksjon i tarmen, og det går fort over.

Mage/tarm-infeksjon skyldes at kroppen smittes med bakterier, virus eller parasitter. Her kan du se navnene på noen av disse smittestoffene:

Bakterier :
Kolera-bakterien
Salmonella-bakterier
E.coli bakterier(spesielle) (vi har alle e.coli i tarmen normalt)
Dysenteri-bakterier(shigella)
Campylobakter-bakterier
Clostridie- bakterier
Yersinia-bakterier

Parasitter: Guardia lamblia (kfr.drikkevanns- epidemi i Bergen 2005)

Amøber

Virus:
Rota-virus
Noro-virus
Mange andre, tildels ukjente virus

Hva er vanligste årsak og forløp hos norske barn ?
Virus-diarre er helt klart ledende, og den hyppigste infeksjon hos barn er Rota-virus . Verdens helseorganisasjon har beregnet at 60% av gastroenteritt hos barn under 5 år er forårsaket av virus. Rotavirus sykdom er hyppigst hos barn under 2 år, hos oss opptrer den særlig i vintermånedene. Voksne kan få smittestoffet uten at de blir syke. Etter en Rotavirusinfeksjon har barna en viss immunitet mot denne sykdommen i noen år. Inkubasjonstiden for sykdommen er 2-3 dager. Barna har ofte feber, magesmerter, av og til oppkast. Det hele varer en ukes tid. Noen barn kan gjennom en del uker etter sykdommen ha løs mage fordi tarmslimhinnen er midlerdtidig skadet (sukkerstoffer spaltes ikke som før).

Noro-virus er ikke sjelden årsak til omfattende diarre-utbrudd, gjerne mange på samme tid. Sykdommen er mildere enn rota- infeksjon og varer kortere.

Reise-diarre er ikke ukjent for familier på Syden tur. Man regner med at det er ca 30% sjanse for å få diarre i alle fall der hvor hygienen ikke er på topp. De fleste omgangs-syker under reise skylles virus eller spesielle E.coli typer (ETEC), men mange av de ovenfor nevnte bakteriene kan være årsaken.

Hvordan smitter diarre-sykdom ?
Smittestoffet, enten det er virus , bakterier eller parasitter kommer inn gjennom munnen vår. Smittestoffet kan sitte på hendene våre eller tas inn med mat eller drikke. Smittsomheten er stor. Smittestoffet utskilles med avføringen på den syke. Pinlig renslighet med håndvask etter dobesøk er derfor viktig for ikke å overføre til andre i familien.

Hva skal foreldre gjøre ?

Det viktigste er at barnet får i seg nok væske !

Ved oppkast/diarre hos spebarn er væskebalansen særlig sårbar. Intense uttømminger i første leveår kan føre til uttørring. Derfor er det helt vesentlig med stadig og rikelig tilførsel av væske. Brysternærte skal fortsette med morsmelk-tilførsel, i tillegg er det fint med små væskemengder tilført f. eks med teskje. Den væsken du gir kan være kokt vann tilsatt salt og sukker (1/2 teskje salt + 4 teskjeer sukker til 500 ml ), eller salt sukker-blanding som du kan få kjøpt på apoteket (GEM-Collet). Mer om dette og mengdeforhold kan du lese her: Apotek.no

Tilførsel av spesielle og snille melkesyrebakterier (Lactobacillus LGG) som vi har i Biola er vist å forkorte diarresykdom hos spebarn og småbarn med rota-virus- infeksjon. Mengden du gir kan da være 2-3 teskjeer gjentatt noen ganger om dagen.

Større barn tåler diarresykdom bedre. Men her er det igjen nødvendig med små væskemengder tilført ofte. Tidligere erfaring tilsa at vi kuttet ut melk de første dagene. Det er ikke lenger ansett som så viktig. Noen mener å ha hatt stor glede av doven cola eller brus, men det anbefales ikke. (inneholder mye sukker og lite salt). Godt akseptert er blanding av 1 flaske farris + 1/2 flaske eplemost. Salt/sukkerblanding kjøpt på apoteket er fint å bruke. Hvis det har gått greitt i 4-6 timer med væsketilførsel kan barnet få vanlig mat og drikke om det er ønsket. Bruk av Biola vil trolig forkorte sykdommen hos noen.

Hos større barn (>10-12 år) kan det en sjelden gang etter avtale med legen din være aktuelt med stoppende medisin som kan kjøpes på apotek uten resept. (Loperamid , Immodium)

Når skal du kontakte lege ?
Har du et spebarn med kraftig diarre og hvor det er vanskelig å få i barnet væske, skal veien til lege/legevakt vært kort. Sentralt er det imidlertid å observerer barnet. Er kontakt og aktivitet god ser du det an, men merker du at barnet er annerledes og slappere/tregere eller tisser sjelden /lite skal du få en leges vurdering.

Det samme er tilfelle med de større barna. De tåler mere, men virker de på noen måte slappe og kraftløse kan det være tegn på uttørring. Noen ganger er det nødvendig med sykehusinnleggelse. 20-70% av sykehusinnlagte barn både i Norge og verden forøvrig har Rota-virusinfeksjon.

Hvordan forebygge diarre ?
Matforgiftning forebygges ved god hygiene. Restemat må oppbevares i kjøleskap. Vær årvåken på om mat som serveres på kaldt-bord er ferskt tillaget!

Infeksjonene kan i noen grad unngås med god hygiene som reduserer sjansen for smitte ved omgangssyke. Håndvask med såpe og vann eller desinfeksjonsmiddel kjøpt på apoteket ( mere effektivt overfor bakterier/ virus) er viktig.

Skal du på reise til et sted hvor du vil være utsatt for reise-diarre mener noen at forebyggende tilførsel av Ido-Form eller Paragurth kan hjelpe. Det har imidlertid aldri blitt sikkert dokumentert.. Det kan være smart å ha med seg litt Biola hvis diarre skulle oppstå.

Vaksine for å hindre diarresykdom kan være aktuelt ved reise til utviklingsland hvor det blir nærkontakt med lokalmiljøet. Denne såkalte reise-vaksine er beregnet å forebygge kolera, og i noen grad ETEC infeksjoner. Det er neppe aktuelt for dine barn!

Rotavirusvaksine er nå på trappene. Flere vaksiner er til utprøving, og det kan kanskje bli aktuelt å gi barna rota-virus vaksine selv i vårt land med god helse-hjelp. Internasjonalt blir denne vaksinen svært viktig. Folkehelseinstituttet arbeider nå med å utrede om det er behov for generell vaksinasjon i Norge.