Melkeintoleranse er en overømfintlighet for liknende eggehvitestoffer i melken som noen reagerer allergisk på. Hva som er den egentlige mekanismen bak dette vet vi ikke, men plagene kan være tilsvarende som ved melkeallergi. Reaksjonene på melkeinntak kommer her sjelden umiddelbart, men etter timer eller dager.

Allergitesting vil ved slike plager ikke gi noen utslag. Diagnosen kan være vanskelig å stille, men hvis barnet er plaget kan du også her kutte ut melk en ukes tid for å finne ut om barnet blir bedre. Introduser melk igjen og observer eventuell forandring. Dette er viktig og god informasjon når du kontakter helsestasjon eller primærlegen for å få råd.

Melke-intoleranse av denne typen bedrer seg hos de aller fleste, og barna vil gradvis tåle melk igjen ved 2-3 års alder. Melkeintoleranse kan unntaksvis fortsette gjennom barneårene og opp i voksen alder.

Melk inneholder melkesukker eller lactose. En spesiell form for melke-intoleranse er lactose-intoleranse. Dette skyldes at det mangler eller er lite av et enzym (lactase) i tarmveggen som spalter melkesukkeret. Hvis melkesukkeret ikke spaltes i tarmen fører dette til magesmerter og diaré med en spesielt sur avføring.
Som en sjeldenhet hender det at barn er født med mangel på lactase, da kan de bli alvorlig syke med diaré helt fra fødselen ( også når de får morsmelk).
Lactoseintoleranse er ellers veldig sjelden i spebarnalder.
Lactoseintoleranse kan komme hos litt større barn. Oftere hos innvandrerbarn enn hos norske barn. Hos store deler av verdens befolkning er det slik at mengden av enzymet avtar gradvis de første barneårene. Hvis det da drikkes melk (doseavhengig !) kan en del få magesmerter og diaré.

I Norge har ca. 2 % av befolkningen lactoseintoleranse. Flesteparten tåler litt melk selv om de har lactoseintoleranse. Mengden varierer fra person til person, og en må prøve seg fram for å finne ut hvor mye en tåler.