Barna ble vilkårlig fordelt, slik at halvparten fikk hudkontakt med mødrene mens den andre halvparten fikk ligge alene i en krybbe. For å teste betydningen av hudkontakt, fikk alle de nyfødte et lite stikk i hælen i form av samme prosedyre som brukes til å ta blodprøver av nyfødte. Rett etter et hælstikk presser legen barnets hæl for å presse ut nok blod for analyse.

Denne fremgangsmåten, som anvendes for å forsikre seg om at barnet er friskt, tar tre-fire minutter. Forskerne målte gråtingen, grimasene og hjerteaktiviteten under og etter fysisk kontakt med mor sammenliknet med barna i krybbene, som var alene. Grimasenivået var 65 % lavere hos kontaktgruppen, og hjerteaktiviteten var også lavere. Dette viser at kontaktbarna var mindre skremt og opphisset av hælstikket enn alenebarna.

Tidligere studier har også dokumentert at suging på en smokk reduserer antall hjerteslag og barnas gråt og grimaser når et hælstikk tas. Forskere har også vist at søt smak gir en lindrende virkning.

Det er svært naturlig for et barn å gråte, og Boston-teamets leder de. Larry Gray understreker at de ikke hadde til hensikt å eliminere naturlig gråting. Det å holde et barn inntil seg, er for øvrig noe folk gjør helt naturlig – nærmest som en refleks – når barnet gråter.

Med den amerikanske undersøkelsen har man bevist at dette virkelig har noe for seg, og at dette er den enkleste og mest naturlige måten å redusere spedbarns smerte- og stressnivå på.

Blodprøver hos spedbarn påviser alvorlige sykdommer.
Mens det i Norge tas en blodprøve i form av en såkalt Føllingstest for å påvise eventuelle arvelige sykdommer som Føllings sykdom og Hypoterose, får alle svenske barn en såkalt PKU-test som en blodprøve som avslører minst fem arvelige sykdommer.
Nå vil ekspertene ved Hudding sjukhus i Sverige utvide testen til den arvelige lungesykdommen cystisk fibrose. Dette er en av de vanligst arvelige sykdommene og det er enkelt å oppdage anlegget i blodprøver. Grunnen til at testen ikke er gjort før i Sverige, er at det tidligere ikke fantes et behandlingstilbud og at vissheten om at barnet er bærer av anlegget for sykdommen, har gitt foreldrene angst og uro.

I dag er behandlingstilbudet mye bedre. For 30 år siden levde barn med cystisk fibrose gjennomsnittlig bare 7 år. I dag kan et menneske leve minst 50 år med denne sykdommen. En amerikansk studie har dessuten vist at syke som oppdages tidlig ved blodprøvetakning da de var nyfødte, fikk atskillig bedre livskvalitet enn andre syke.