Spørsmålene er ofte mange når et nytt familiemedlem entrer heimen, og foreldre som står med sin første flaske i hånden er intet unntak. Under finner du ut mer om morsmelkerstatning og flaskemating!

”Bryst er best”
Norge er et av de landene i verden med høyest ammefrekvens. En aktiv ammepolitikk har sørget for at 44 prosent av landets spedbarn fullammes ved firemåneders alder, og hele 80 prosent får fremdeles morsmelk ved seks måneders alder. En formidabel økning siden bunnivået på 60-tallet, da feil kunnskap om hva som stimulerer melkeproduksjonen førte til at det bare var en liten prosentandel som ikke mistet melken.

Baksiden av medaljen er at den store halvpart som i dag faktisk må ty til erstatningsprodukter før det har gått de anbefalte seks måneder, i økende grad ser det som et nederlag at de ikke evner å gi barna sine noe bedre enn det ”nest beste”.

For i dag vet vi masse om hva som skal til for å opprettholde og øke melkeproduksjonen, og de færreste kommer seg gjennom svangerskapsomsorg, fødsel og barsel uten å ha fått vite at ”bryst er best”. Det finnes godt dokumentert kunnskap som viser at morsmelken inneholder stoffer som ikke finnes i erstatningsproduktene, og man har god kunnskap om hva som skal til for å stimulere sugeteknikk og melkeproduksjon. Nettopp fordi man vet så godt at morsmelken har så mange fordeler og er spesialdesignet for menneskebarn, kan det bli ekstra sårt å ikke få til ammingen. Mødre rapporterer om skamfølelse, og at de føler seg som dårlige mammaer.

Reklame forbudt
Verdens Helseorganisasjon (WHO) kom i 1981 med felles internasjonale retningslinjer for markedsføring av morsmelkserstatning. Disse retningslinjene er kalt WHO-koden, og er et sett med anbefalinger der målet er å bidra til god helse blant våre aller minste. Det betyr at det skal gis god informasjon om ammingens fordeler, og det skal være strenge regler for hvordan erstatningsprodukter kan merkes og reklameres for. Det er for eksempel ikke tillatt å reklamere for morsmelkerstatning, og det er ikke lov å dele ut vareprøver. Historier om fattige mødre som verken har råd til å kjøpe nok av erstatningsproduktene, mulighet til å skaffe til veie rent vann, eller til å rengjøre flasker og utstyr skikkelig, er ekstreme eksempler som viser hvor viktig det er at mødre ikke lokkes til å begynne med slike produkter om det ikke er nødvendig. Helsepersonell, også i Norge, er gjennom WHO-koden forpliktet til å fremme ammingens fordeler.
Vanskelig å finne informasjon
Samtidig som WHO-koden bidrar til å spre informasjon om det vi i dag vet om ammingens fordeler, er det mødre som føler at det er vanskelig å få tak i god informasjon om morsmelkerstatning.

- Jeg opplevde at det fantes mye god informasjon om amming, men når jeg hadde spørsmål om flaskemating og morsmelkerstatning, var det få og upresise svar å få, forklarer Margrethe Vik. Hun er en av ildsjelene bak nettsiden flaskeposten.org, en side for foreldre som ikke får til ammingen, og som leter etter oppdatert og pålitelig informasjon om morsmelkerstatning og flaskemating.

– Det var for eksempel ingen som fortalte meg at det er fullt mulig å kombinere pupp og flaske, så da jeg var kommet til det punktet at jeg ga opp, kuttet jeg ammingen helt. Ikke misforstå - det er flott at det finnes mye god hjelp tilgjengelig for mødre som får til ammingen, og vi ønsker ikke å motarbeide den offentlige ammepolitikken. Men det skal ikke være slik at man i redsel for å oppmuntre noen til å ikke amme, helt glemmer de som er nødt til å gi barna sine flaskemat. Når det ikke er tillatt for produsentene å gi informasjon om produktene sine direkte til småbarnsfamilier, hviler det et stort ansvar på offentlige myndigheter når det gjelder å få informasjonen ut, mener Vik.

- Derfor opprettet vi flaskeposten.org, en side helt uten kommersielle interesser, men med et ønske om å spre saklig og oppdatert informasjon om flaskemating og morsmelkerstatning. Vi er ikke helsepersonell, men mødre som begge har opparbeidet oss erfaring og kunnskap om morsmelkerstatning og flaskemating fordi vi selv er såkalte flaskeforeldre, fortsetter Vik, som snart er tobarnsmor.

Morsmelkserstatning og flaskemating

DinBaby.com har fått Margrethe Vik til å svare på en del av de spørsmålene som ofte melder seg når man begynner med flaske:

- Hvor mye morsmelkerstatning trenger egentlig et barn hver dag?

- Barn som flaskemates skal i utgangspunktet få mat når de vil, og så mye de vil. Det står veiledende mengder på pakkene med morsmelkerstatning, men det er viktig å huske på at disse mengdene bare er nettopp veiledende. De fleste barn vil spise mer eller mindre enn det som står på pakken.

Dersom man er usikker på om barnet spiser for mye eller for lite, er det lurt å stikke innom helsestasjonen for et par ekstra veiinger og en prat med helsesøster. Noen føler at det er greit å få en bekreftelse på at barnet faktisk legger på seg og følger sin egen kurve. Dersom barnet spiser mer enn 1 liter morsmelkerstatning i døgnet over en lengre periode, er det anbefalt at man tar kontakt med helsestasjonen for å diskutere om det erpå tide å introdusere fast føde.

- Hva om barnet ikke får i seg så mye, eller om det vil ha mer?

- Det hevdes at barn som får morsmelkerstatning ikke skal drikke over 1 liter melk i døgnet. Dersom et lite barn får i seg så mye morsmelkerstatning hvert døgn i en lengre periode kan det være en belastning for nyrene. Om barnet er over 4 måneder kan dette være et tegn på at barnet er klar for å starte med tilleggsføde som velling eller grøt.

- Hvordan vet man hvor mange hull i tåtesmokken som er passe?

- Noen barn vil bruke en tomåneders tutt til det er eldre enn to måneder – andre barn vil kreve større tutt før det når det anbefalte alderstrinnet. Her må man bare prøve seg frem. Merker du at barnet blir irritert ved flaska kan det være et forsøk verdt å prøve neste nivå. Lekker det veldig fra flaska når barnet drikker kan det være du har valgt et nivå for høyt. Noen erfarer at barnet får vondt i magen dersom det får en tutt med for stort/for mange hull. Dette er nok fordi det da spiser for fort og /eller svelger for mye luft.
Tilberedning:
- Hvis man skal gjøre alt helt etter boken – hvordan skal melken tilberedes?
-
Det viktigste er å følge bruksanvisningen på pakken. De ulike merkene har ulike måleskjeer og ulikt blandingsforhold mellom pulver og vann. Temperaturen på vannet som morsmelkerstatningen skal blandes ut i varierer også. Noen pulvertyper klumper seg om vannet er for kaldt, viktigere er det kanskje at vannet bør ha en viss temperatur når pulveret blandes i, for å hindre bakterievekst.

I desember 2007 kom WHO med nye retningslinjer for tilberedning av morsmelkerstatning og vanntemperatur, nettopp for å hindre at bakterier skal trives i melken. Her heter det blant annet at vannet ikke bør være under 70 grader når du blander i pulveret, noe som betyr at vannet faktisk skal være ganske varmt. For de som ikke har tid til å vente på at melken skal kjøles til drikketemperatur, er det fullt mulig å blande kokt vann og kaldt vann i denne prosessen. Mange velger for eksempel å tilsette en tilmålt mengde kaldt vann for å først få temperaturen til 70 grader, og så spe på med mer kaldt vann etter at pulveret er blandet ut i 70 graders vann.

Det er lurt å måle opp første gangen hvor stor del varmt vann man bør blande pulveret i, og hvor stor del kaldt vann som skal til etterpå for å få rett temperatur og rett blandingsforhold mellom pulver og vann. Vi brukte et termometer i starten for å være sikker på alt ble rett. Når man vet hvor mange mml av henholdsvis varmt og kaldt vann som skal til for å få rett temperatur, er det en sikker og kjapp måte å gjøre klar melken på.

- Kan man koke vannet i mikroen?

- Ja det kan man.

- Må vannet kokes?

- I følge Mattilsynet er det ikke behov for å koke springvann til barn i Norge så lenge vannet kommer fra en offentlig godkjent kilde. Mange velger imidlertid å koke vannet til barnet sitt for sikkerhets skyld – særlig de første par månedene.

- Kan man blande flere porsjoner på en gang? Hvor lenge kan blandet melk stå i kjøleskapet?

- Tidligere var det vanlig å tilberede morsmelkerstatning for et døgn om gangen. Nye anbefalinger sier imidlertid at morsmelkerstatning bør lages fersk til hvert måltid. Melk som blir til overs bør kastes, og aldri varmes opp igjen. Bakterier formerer seg raskt i lunken melk. Og det er egentlig ikke så mye enklere å drive å varme opp melken igjen heller – det går like kjapt å blande ny!

Rengjøring:

- Skal alt utstyr alltid kokes mellom hver bruk?

- Det er viktig at flasker og utstyr er rengjort mellom hver gang de brukes. For å forhindre vekst av bakterier bør de alltid kokes i 5 -10 minutter etter bruk mens barnet er lite. Skyll flaskene i kaldt vann etter bruk, legg dem i såpevann og vask dem før de kokes. Kok dem i 10 minutter. Vask hendene før du tar i de steriliserte flaskene og legg flaskene over på et rent håndkle. La de lufttørke. Når barnet blir eldre kan du gå over til å sterilisere kun tuttene og vaske resten i oppvaskmaskin. Bruk aldri flasker og tutter uten å rengjøre de forsvarlig først.

- Finnes det andre måter å rengjøre flasker og utstyr ordentlig på?

- Det finnes egne flaskesterilisatorer til bruk i mikrobølgeovn. Jeg personlig synes de er kjempepraktiske – og ikke minst forhindrer de at man glemmer kjelen med flasker på ovnen slik at alt smelter og svir seg.

- Det kjemiske stoffet Bisfenol A(BPA) finnes i de fleste flasker laget av hardplast. BPA frigjøres når plasten utsettes for høy varme, og det har vært diskutert hvorvidt det er trygt å bruke tåteflasker som inneholder BPA. Bør man unngå disse flaskene?

- BPA har vært satt i sammenheng med blant annet kreft, problemer med å få barn og hyperaktivitet. Tester Mattilsynet har foretatt, viser at det er snakk om så små mengder at det er langt innenfor grensene av hva som er farlig. Så lenge flaskene ikke er veldig gamle, eller har synlige skader som riper og brister, trenger man ikke bekymre seg for BPA i Norge. Ønsker man likevel å unngå slike flasker, finnes det merker i plast som ikke inneholder BPA. Eventuelt kan man forsøke å få tak i flasker av glass.

Ut på tur:

- Hvordan ordner man seg med tanke på måltider til den lille når man ikke er hjemme? Praktiske tips til de gangene man ikke har tilgang til vannkoker eller liknende?

- Morsmelkerstatning skal lages så tett opp til hvert måltid som mulig. Vår erfaring er at den letteste måten å gjøre det på er å ha en termos med kokt varmt vann klar på benken, en flaske med kokt kaldt vann i kjøleskapet og ferdig oppmålt pulver i en boks. Når barnet skal ha mat blander du kaldt og varmt vann til antall grader oppgitt på morsmelkerstatningsboksen (WHO anbefaler 70 grader).

Etter hvert lærer du hvor mye kaldt og hvor mye varmt som skal til for å både få rett mengde vann og rett temperatur både før og etter tilsetting av pulver. Hell pulveret oppi flasken og rist. Melka er klar.

På tur kan du ha med termos med kokt vann og en flaske med kaldt vann. Du kan også bruke pakker med ferdigblandet morsmelkerstatning fra butikken.

- Noen ”fy-ting” når det gjelder morsmelkerstatning på tur?

- Jeg ser av og til foreldre som har med seg lunken morsmelkerstatning i termobag på tur. Dette er både potensielt farlig – og unødvendig siden det ikke trenger være noe særlig styr å tilberede en flaske selv om man ikke er hjemme.

Produsenter

- Hva bør man tenke på når man skal velge morsmelkerstatnings-merke?

- Innholdet i morsmelkerstatning er gjennomregulert. Det er strenge regler for hva produktene skal inneholde og ikke inneholde, og det finnes derfor ikke noe grunnlag for å si at et merke er bedre enn et annet innholdsmessig. For oss var det viktig å unngå Nestlé sin morsmelkerstatning, i tillegg til at vi ønsket at erstatningen skulle være økologisk. For andre er det viktig at morsmelkerstatningen er norskprodusert, at den inneholder omega3 eller at den er billig. Dette er opp til det enkelte foreldrepar å avgjøre. Noen barn har i tillegg ulike medisinske tilstander som gjør at de må bruke spesialtilpassede erstatninger.

- Hva er forskjellen på nivå 1 og 2 av de forskjellige merkene?

- Mange produsenter har et MME2 og et MME3-alternativ. Dette er en type pulvermelk med et noe annet innhold en den første typen som man starter å gi spedbarnet. De har forskjellig bruksområde, noe som kan være forvirrende. Hos noen merker erstatter man MME1 med MME2. Man slutter altså å gi MME1 når man begynner med MME2. Hos andre merker er MME2 en tilleggsernæring. Da skal man ikke slutte med MME1, men gi MME2 i tillegg til MME1.

Les på pakken eller ta kontakt med produsenten eller helsestasjonen om du er i tvil. MME1 er imidlertid et fullverdig produkt. Det betyr at den inneholder alle vitaminer og mineraler som et lite barn trenger for å leve. Du trenger altså ikke skifte til en ny type morsmelkerstatning, det går fint an å bruke MME1 hele perioden hvor barnet trenger pulvermelk.

- Er det slik at de ferdigblandede porsjonspakkene faktisk er best for premature og nyfødte?

- EFSA (European Food Safety Autorithy) anbefaler at man gir ferdigblandet posjonspakninger med MME til babyer under en måned, særlig hvis de er født for tidlig, har lav fødselsvekt eller har problemer med immunforsvaret. Dette er på grunn av en bakterie som kan finnes i pulveret til MME man blander ut selv. Bakterien heter E.Sakazakii og kan være svært farlig for små barn. I Norge er det ikke gitt noen tilsvarende anbefalinger.

- Får barn som får morsmelkerstatning oftere vondt i magen, luft og treg mage?

- Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelkerstatning, og noen barn reagerer med ubehag og mageproblemer i en overgangsperiode. Noen tilsetter malt i melken, andre sverger til fenikkelte eller ammete. Sviskesaft skal også kunne hjelpe mot treg mage, og kan gis når barnet har begynt med fast føde.

Kilder:
www.flaskeposten.org
www.ammehjelpen.no
www.shdir.no
www.matportalen.no