av Pia Hern, jordmor og psykoterapeut

For noen kvinner blir imidlertid det å føde et mareritt som gjentar seg selv etter at man har født. For noen kvinner blir fødselen en voldsom og opprivende opplevelse.

De kvinnene som har hatt en traumatisk fødselsopplevelse kjenner seg ofte alene med de reaksjonene og følelsene de har etter fødselen. Det er ikke akseptert at man kan ha slite med fødselsopplevelsen sin når man har fått et friskt barn.

Det er imidlertid all mulig grunn til å ta traumatiske fødselsopplevelser alvorlig, ettersom det nå blir mer og mer anerkjent i utlandet at en traumatisk fødselsopplevelse kan gi psykiske problemer og forstyrrelser som man kjenner fra andre typer traumer, f.eks. trafikkulykker, katastrofer, m.m.

Utenlandske undersøkelser viser at ca. 2% av alle fødende utvikler det som heter posttraumatisk stresslidelse (post traumatic stress disorder), og kanskje helt opp til 25% utvikler posttraumatiske stressreaksjoner.

Posttraumatisk stress
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er noen psykologiske ”etterveer” etter traumatiske begivenheter. De fleste kjenner begrepet fra Vietnamkrigen, hvor hjemvendte soldater hadde psykiske mén av krigen. Det er en stigende interesse for fenomenet, og man har i de senere år anerkjent at Posttraumatisk stresslidelse kan ramme mennesker som har vært utsatt for mange forskjellige former for traumer, f.eks. vold, ulykker, sykdom, naturkatastrofer, voldtekt, og så videre.

Posttraumatisk stresslidelse karakteriseres av en rekke bestemte symptomer som skal ha vært til stede i over en måned. Symptomene er blant annet søvnforstyrrelser, mareritt, flashbacks.

En letter grad hvor ikke alle symptomene er representert kalles oftest en posttraumatisk stressreaksjon eller tilpasningsreaksjon.

Den traumatiske fødselen
Det som utløser en traumatisk reaksjon er at personen under den traumatiske opplevelsen har kjent seg hjelpesløs, redselsslagen, krenket, redd for å miste livet, maktesløs, eller har følt at hun mistet kontrollen.

Disse opplevelsene kan også oppstå under en fødsel.

En traumatisk fødselsopplevelse behøver ikke være en fødsel som ender med sugekopp eller keisersnitt, selv om det oftest er disse kvinnene som er i en risikogruppe for å utvikle posttraumatisk stresslidelse.

En normal fødsel kan også virke traumatisk. Det å miste kontrollen over seg selv, å skrike og rope, kan være en meget voldsom opplevelse for noen kvinner.

Min erfaring er at en traumatisk fødselsopplevelse ofte skyldes flere forskellige opplevelser som tilsammen utløser en traumatisk reaksjon. Et eksempel kan være en kvinne, oftest en førstegangsfødende, som har hatt et meget lang forløp. Det har vært mange jordmorskift, det har vært mange inngrep, og fødselen er avsluttet med sugekopp eller keisersnitt. Ofte har kvinnen opplevd ulidelige smerter og svikt fra personalet ved å være mye overlatt til seg selv. Noen kan ha opplevd overgrepsaktige undersøkelser, hvor hennes grenser har blitt overskredet og hvor hun ikke har blitt respektert.

En annen meget traumatisk opplevelse kan være at man følger man er i ferd med å dø. Ikke at man nødvendigvis er i livsfare, men man kan føle seg så langt ute følelsesmessig at man ikke klarer mer, og enten ønsker å dø, eller føler at man blir nødt til å flykte ut av kroppen.

En annen typisk opplevelse kan være en såkalt styrtfødsel, hvor veene kan ha vært utrolig voldsomme, og hvor kvinnen slett ikke har rukket å følge med i prosessen.

Det er underforstått at en fødsel hvor barnet dør er en meget traumatisk opplevelse.

Inne i mellom ser man meget kraftige reaktioner på en fødsel som umiddelbart ikke burde vekke disse reaksjoner. Man må da huske at en kvinne som føder også har en historie bak seg. Et tidligere traume kan gjenaktiveres under en fødsel, og dermed gi en voldsom reaksjon. Incest er for eksempel et traume som kan gjenaktiveres under fødselen.

Det er kun den kvinnen som har født som kan avgjøre om hun har hatt en traumatisk opplevelse. En kvinne som har hatt en traumatisk fødsel skal derfor tas alvorlig, og hennes opplevelser skal respekteres.

Symptomer etter en traumatisk fødselsopplevelse
Etter en traumatisk fødsel er man meget sårbar. Selvfølelsen er ødelagt. Det behøver ikke kun være fordi man ikke føler at man har klart den store kvinneprøven. Traumer i seg selv kan rokke ved ens selvopfattelse. Man kan miste tilliten til seg selv, til andre, til naturen, til legevitenskapen, et cetera. Man kan føle skyld og skam. Skyld over at man ikke klarte det, eller at man utsatte barnet for dette og hint. Skam over å ha vært hysterisk eller aggressiv.

De symptomene man kan utvikle etter en traumatisk fødsel er:

- Søvnforstyrrelser, oftest stort besvær med å falle i søvn

- Mareritt om fødselen

- Flashbacks fra fødselen

- Unngåelsesadferd, at man unngår alt som kan minne en om fødselen, noe som kan medføre at man unngår en ny graviditet eller er veldig redd for å føde

- Depressjon

- Irritasjon/raseriutbrudd

- Isolasjon, man ønsker ikke å se venner og familie

Hva kan man selv gøre
Det kan være vanskelig for pårørende å forstå at reaktionerne etter en traumatisk fødsel kan strekke seg over så lang tid. Ofte møter man bemerkninger som ”forsøk å glemme det fortest mulig”, ”det var da bra at du fikk et frisk barn”, ”det kunne jo vært mye verre”, ”du hadde nok for store forventninger” o.s.v.

Disse reaksjonene fra omgivelsene gjør ofte at kvinnen skjuler reaksjonene sine og får en stigende følelse av å være unormal, kanskje til og med i ferd med å bli sinnsyk.

Den uvitenhet som er omkring disse reaksjonene er med på å øke traumets omfang, fordi manglende drahjelp og forståelse fra omgivelsene er med på å gi feste til den allerede spinkle selvtilliten som et traume medfører. Derfor er det viktig at man har støtte fra sine nærmeste, og at de foprstår reaksjonene. Det er også viktig at man selv forstår at reaksjonene skyldes en traumatisk opplevelse, og at man ikke er i ferd med å bli gal. Det er helt forståelig at man er lei av det. Det er viktig at man prøver å være god mot seg selv, at man gir seg selv omsorg og aksepterer de følelsene man har. Et godt råd er å unngå å påta seg for mye. Det er fristende, fordi mange opplever at de på den måten kan slippe unna følelsene, men det kan slå tilbake på en. Å undertrykke følelsene gjør vondt verre.

De fleste har et stort behov for å snakke om opplevelsen igjen og igjen, hvilket er en slags gjenopplevelse. Det er også det beste middelet for å komme over et traume – snakk med noen du har tillit til, og som du vet forstår og vil lytte. En annen god måte å bearbeide et traume er å skrive det ned så detaljert som mulig.

Imidlertid er det ikke alltid nok å snakke eller skrive. Følelsene man hadde under fødselsforløpet skal også erkjennes og bearbeides. Disse følelsene kan være sorg, sinne, angst, skyld, skam, forlatthet og ensomhet. Dette kan kreve profesjonell hjelp.

Jeg har selv vært gjennom en traumatisk fødsel, og har også vært gjennom mange av de følelsene som knytter seg til en slik opplevelse. Jeg har også selv vært gjennom en bearbeiding, og vet at det er lys på den andre siden. Det nytter å kjenne på de følelsene som oppstod under fødselen og uttrykke dem. Det som satte i gang min bearbeidelsesprosess var da jeg leste om disse reaksjonene. Jeg kjente en voldsom lettelse ved å finne ut at det ikke hadde vært noe galt med meg, og samtidig finne ut hvorfor jeg hadde reagert som jeg hadde. Jeg hadde ikke umiddelbart satt reaksjonene mine i forbindelse med fødselen.

Hvor kan man få hjelp
Det er viktig at man får hjelp til å bearbeide en traumatisk fødselsopplevelse. I noen tilfeller kan hjelpen være å snakke med en man har tillit til fra ens nærmeste omgangskrets. For noen krever opplevelsen en mer langvarig bearbeiding under veiledning fra noen med kjennskap til disse reaksjonene – det kan være en psykolog eller en psykoterapeut.

Jeg vet både fra personlig erfaring og fra min erfaring som jordmor og terapeut hvor viktig det er å få opplevelsen ut av kroppen slik at man kan vende seg mot livet igjen. For noen vil det også bety å tore å føde igjen.

OM ARTIKKELFORFATTEREN – PIA HERN
Pia Hern ble utdannet jordmor i 1994. Utover dette er hun utdannet psykoterapeut i 2000, og ga ut boken ”Fødsel og smerte” i 2004.
Hun arbeider på Hillerød Sygehus i Danmark, og underviser i fødselsforberedende kurs basert på ”Birthing From Within”-metoden, som hun har studert i England og USA.
Pia Hern jobber også med privat rådgivning for kvinner med fødselsangst, kvinner som har hatt dårlige fødselsopplevelser og kvinner som har opplevd spontanabort/tap i graviditeten.
Mer om Pia Hern

Artikkelen er oversatt fra dansk til norsk og publisert på Barnimagen.com etter tillatelse fra Pia Hern. Her finner du Originalartikkelen