Om Sheila Kitzinger
Hun er britisk og regnes som en av vår tids fremste ekspert på traumatiske fødsler. Hun studerte sosialantropologi ved Oxford University, og har senere både forsket og undervist ved Edinburgh University. Hun har skrevet 24 bøker som har blitt oversatt til 20 språk. Hennes nyeste bok, "Birth Crisis", blir utgitt av det britiske forlaget Routledge i juni 2006, og omhandler blant annet traumatiske fødsler.

Sheila Kitzinger har stilt opp på et intervju med Barnimagen.com, og svarer her på noen av våre spørsmål:

1. Har du noe konkret råd til kvinner som har hatt en traumatisk fødsel? Finnes det for eksempel øvelser eller tankeeksperimenter man kan gjøre for å mestre etterreaksjonene?
Det viktige med en traumatisk fødselsopplevelse er at du må bli i stand til å innlemme det i livserfaringen din og la det berike deg som person. Dette virker helt umulig til å begynne med, men det er nyttesløst å forsøke å glemme opplevelsen eller late som om det ikke har skjedd. En måte å forstå det som skjedde, og få alle bitene til å falle på plass, som et puslespill som har falt i gulvet og som du nå kan sette sammen igjen, er å fortelle hele hendelsen, med dine egne ord, som om det var noe som skjedde en annen. Gi henne et navn, beskriv henne, og fremstill det som om det er en historie du skriver for et kvinneblad eller et foreldremagasin. Dette gjør deg i stand til å ta et skritt tilbake og se på det som skjedde. Dette kan være det første skrittet på veien mot heling.

2. Kjenner du noen som har kommet seg helt over opplevelsen? Hvor lang tid pleier dette å ta?
Jeg kjenner hundrevis av kvinner som har kommet seg gjennom denne opplevelsen, og som har blitt sterkere som et resultat av det — og som nå strekker en hjelpende hånd til andre kvinner. Den verste perioden er ofte 4-6 måneder etter fødselen, selv om det kan ta mye lenger tid enn som så før det treffer deg — kanskje kommer ikke reaksjonen før babyen din feirer sin første bursdag, eller du blir gravid igjen. Det finnes ingen ”normal” tidsplan for hvor lang tid det tar å jobbe seg gjennom en slik oppelvelse. Det er enorme individuelle forskjeller. Jeg har blitt oppringt av kvinner som er i 50-årene eller noen ganger til og med i 70-årene som fortsatt ikke er ferdige med en traumatisk fødselsopplevelse.

3. Kjenner du kvinner som har hatt en god fødselsopplevelse etter en traumatisk fødsel? Hva har kjennetegnet dem?
Fødselen som følger en traumatisk fødselsopplevelse kan være triumferende. Kontrasten kan være så voldsom, og kvinnen stråler og er dypt tilfreds. Jeg tror det var Kahlil Gibran som skrev at "Jo dypere sorgen skjærer seg inn i ens vesen, jo mer plass får man til gleden."

3. Mange kvinner klandrer seg selv for det som skjedde. Hva kan man gjøre for å unngå å være selvdestruktiv i forhold til fødselsopplevelsen?
De fleste kvinner føler seg skyldige, og tror at de på ett eller annet vis har forårsaket at fødselen ble traumatisk. Vi er opplært til å klandre oss selv. Godta det, og tenk heller at dette forteller oss noe om kvinnerollen i vårt samfunn.

4. Hender det at mannen kan oppleve fødselen som traumatisk selv om ikke kvinnen gjør det? Er det forskjeller mellom hva som gjør en fødselsopplevelse traumatisk for en mann, og hva som gjør den traumatisk for en kvinne?
Etter en fødsel med mye teknisk hjelp, eller et keisersnitt, hender det noen ganger at mannen føler det som om han har vært med på noe i nærheten av en gjengvoldtekt. Han føler seg skamfull og hjelpesløs. Han trenger også å snakke med noen som ikke dømmer, og som forstår.

5. Hva gjør du hvis partneren din opplevde fødselen helt annerledes enn du gjorde? Hva om det ikke var traumatisk for partneren i det hele tatt?
Det er usannsynlig at partneren din hadde en identisk opplevelse. Hvis dere er i stand til det, prøv å snakke helt ærlig om det, og aksepter forskjellene. En partner kan forøvrig også være traumatisert, men kanskje ha en helt annen måte å takle det på. Menn kaster seg ofte inn i arbeid eller sosiale aktiviteter med venner og kolleger, i håp om at hvis de ikke vedkjenner seg traumet så kanskje det forsvinner. Og mange kommer med råd fordi de så desperat ønsker å hjelpe. Disse rådene er ofte ting som: “Legg det bak deg og kom deg videre med livet ditt”, “Vær takknemlig for at du har en frisk baby”, “De fleste kvinner får barn uten å lage så mye oppstyr rundt det”.

6. Hvis du blir gravid igjen, hvordan unngår du å få panikk ved tanke på fødselen?
Vær tidlig ute med forberedelsene for å få en annerledes opplevelse denne gangen. Skaff all den informasjon du trenger for å lage deg en Fødselsønskeliste, og husk hele tiden på at du må ta med mange muligheter i betraktningen. Tenk bare hvis man skal ut på piknik — da kan man ikke bare regne med at det blir strålende solskinn. Hva skjer hvis det regner? Hva om en flokk med kuer plutselig kommer ut på engen? Hva om du faller og forstuer ankelen? Hva om du midt i pikniken oppdager at du sitter på en maurtue? Om mulig, unngå å dra til det samme sykehuset eller å ha det samme helsepersonellet rundt deg. Finn ut hvilke muligheter du har. Vurder om du vil bruke en jordmordrevet fødestue, og tenk gjennom om en hjemmefødsel kan være en mulighet.

7. For kvinner som leser dette, og som ikke har hatt en traumatisk fødselsopplevelse: Finnes det noe som helst man kan gjøre selv for å ”forebygge” at fødselen blir traumatisk?
Forberedelsene man kan gjøre for å minimere sjansen for å få en traumatisk fødsel, er å knytte seg til et bestemt jordmorhus eller lignende, slik at man blir kjent med jordmødrene gjennom svangerskapet, og slik at man får et forhold til dem før fødselen. Velg et sted der du kjenner deg trygg og i stand til å gjøre ting på din egen måte, uten å være flau, uten å føle at du må bestå en eksamen eller bevise noe overfor deg selv eller andre mennesker.

8. Hva kan leger/sykepleiere/jordmødre gjøre for å bidra til å unngå at fødselen blir traumatisk for kvinnen?
Det er veldig viktig at leger, sykepleiere og jordmødre lærer om fødselsrelatert posttraumatisk stress som del av utdanningen sin, og at de lærer at det viktigste de kan gjøre for å unngå at fødselen blir traumatisk er å ha et positivt og personlig forhold til kvinnen de tar seg av.