Grøten flyr lavt, og skulle du undre deg over eventuelle blålige, stramme ansiktsutrykk er det nok bare en nybakt mor som jobber på spreng med å holde fødselsmagen inne. Det er nemlig klart for Satsbaby, en aerobictime hvor både stor og liten deltar. Men babyer er uforutsigbare og utspekulerte vesener, noe som gjør mammaens treningsutbytte uransakelig.

Bra tilbud med usikkert utfall
Seks uker etter fødselen kan mange mødre begynne å trene forsiktig igjen, og SATS sitt tilbud om å ha med babyen inn på aerobictimen er utrolig flott. Man kan trene uten å måtte skaffe barnevakt, og timen er spesielt tilrettelagt for nybakte mødre. Dessuten er musikk og bevegelse morsomt for babyene, og fra vognen eller matta på gulvet har de full oversikt over hvor mammaens flagrende armer og bein befinner seg til enhver tid. Babyer er imidlertid ulike personligheter og har varierende dagsform, noe som gjør hver time spennende: Hvilken standard setter babyene på morens treningsutbytte?

SatsFerdinand-babyene
Enkelte babyer virker irriterende rolige. Enten er grunnen et medfødt og velsignet Ferdinand-lynne, eller så må det ha med en perfekt og planleggende mor å gjøre som har tryllet barnet sitt både mett og uthvilt til timestart. Disse babyene ligger ofte på en matte foran i rommet, tusler litt med lekene som er plassert foran dem og legger hodet tungt og klokt ned på siden når de begynner å kjede seg. Ferdinandbabyene kommer sjelden med noe klynk eller krever å bli snudd, matet eller holdt under timen. Mot slutten av seansen smiler de i verste fall litt skjevt til moren, serverer kanskje en sjelden gang et beskjedent sukk, mens de venter ennå litt til. Med holdningen ”nå trener mamma og min plikt som undersått er å vente” går timen som smurt. Og moren blir topptrent. Hun får med seg hvert eneste trinn fra A til Å og både mage og bekkenbunn skrumper sakte men sikkert inn. Kondisen flyr til topps og fettet renner av. Ferdinand-mammaer kommer alltid tilbake; timen er jo en uavbrutt suksess. Samtidig er de pinlig klar over sin klandrebare
og misunnelige situasjon og kjenner upopulariteten henge over dem i rommet. De vet godt at de står i fare for å bli støtt ut av det svettende mødresamfunnet og prøver å holde stemningen i sjakk ved til tider å vrenge ansiktet i medlidenhet til alle strikkballmødrene som må amme og steppe samtidig. I beste fall.

Ta-Sats-Selv-babyene
Noen babyer tror det er de som skal trene. Og det er jo kanskje ikke så rart, når rytmen står i gulvet og joggedressene deres i størrelse 62 gir rom for stor fysisk utfoldelse på matta. Og utenfor matta. Disse babyene tar ikke til takke med å være tilsidesatte observatører. Selv om de ennå ikke kan krabbe, så ruller de over sidemannen, stikker gjerne en finger i øyet hans i forbifarten eller aker seg bort til instruktørens stepp. Mammaene til TaSatsSelv-babyene må med jevne mellomrom avbryte treningen og sprinte bort til babyens midlertidige tilholdssted for å snu treningsbabyens kropp eller aktivitetsretning. Dette fører til at de alltid sliter med hull i aerobickombinasjonen, samt at kondistreningen blir så som så. (Kondisjonstreningen kan ved enkelte tilfeller imidlertid tvert i mot øke, da noen babyer liker å være i veien for damene som trener helt på andre siden av salen). I verste fall ender en slik treningsbaby opp med hånda si under instruktørens fotsåle, i beste fall kun som en vandrende og harmløs duracellkanin med latinodansende bleierumpe bortover lokalet.

Sats-På-Å-Gi-Meg-Mat-Babyene
Det finnes alltid de som skal ha mat flere ganger i løpet av timen. Totalt uavhengig av at de kanskje fikk bryst rett før oppstart. En mistanke som lett melder seg ved slike babyer er at de er mer kosesyke enn sultne. I hvert fall skriker de hver eneste gang de blir lagt ned og rorer seg kun dersom moren trekker seg tilbake i en krok og ammer. Og i det sekundet moren forventningsfullt tror babyen er mett og prøver å legge den ned på matta igjen, er den absolutt ikke mett allikevel og t-skjorta må heises nok en gang. I verste fall ender det med at moren forlater timen, lett irritert, skuffet og med en offeraktig mine. Enten smyger de seg da hjem og kommer aldri tilbake, eller så kaster de seg over de andre mødrene etter timen og hører hvor tidlig det overhode går an å starte med grøt til lunsj.

Sats-På-Å-Ta-Meg-Med-På-Treningen-Babyene
Det er greit å være med på aerobictime bare man selv blir fysisk inkludert i hvert eneste steg! Det vil si at det er ikke kommer på tale å ligge alene, men det er helt greit å være i timen hvis de bare blir holdt i armene til sin trenende mamma. Og dette er en veldig utbredt babytype. Etter utallige forsøk gir mødrene opp friheten sin og må vurdere å forlate timen mot det å ta med babyen på treningen. Da det er surt å forlate stedet med null treningsutbytte velger mange det siste, noe som fører til store dempninger på treningskvaliteten. For det første faller armbevegelsene bort. De blir erstattet med bæring og Petter Edderkoppleking på en og samme tid. For det andre blir konsentrasjonen kraftig redusert av sprellende og klatrende bein. For det tredje blir det etter hvert tungt å entre steppen med flere kilo ekstra bagasje og man ender opp med å etterligne stegene på stedet hvil. Dette fører til at kondis og fettforbrenning synker og treningen har blitt minimalisert til ren symbolsk deltakelse. Psykisk har de riktignok gjennomført, noe som imidlertid ingen av de øvrige deltakerne rangerer som godkjent. Mødre til deltakende babyer prøver og håper gang på gang men blir som regel jevnlig skuffet. De får imidlertid mye bedre rumpemuskler enn sine medsøstre, da de er klistret til sin levende vektstang også ved knebøy.

Mulighetene er mange, men med en positiv og kreativ holdning vil nok et visst treningsutbytte kunne være innenfor rekkevidde. Får du imidlertid en Sats-På-Å-Ha-Meg-Hengende-I-Brystet-Mens-Du-Danser-Salsa-Og-Utfører-Bleieskift-Med-En-Hånd-Mens-Den-Andre-Hånden-Skal-Klø-Meg-Bak-Øret-Baby er det mulig du og din elskede lille pave heller skal satse på å gå en lang, lang tur