Av fysioterapeut Ingunn Vestli

En prematur fødsel er en fødsel som finner sted før 37. svangerskapsuke, altså mer enn 3 uker før fødseltermin. Omlag 6-7 % av alle barn i Norge fødes prematurt.

Det er ulike årsaker til premature fødsler, men ved omtrent halvparten av alle premature fødsler finner man ingen sikker årsak. De viktigste kjente faktorer er en form for sykdom hos mor, som f.eks svekkelse i livmorhalsen, svangerskapsforgiftning, blødning fra morkaken, sykdom i morens nyrer, samt tvilling- og flerlingesvangerskap.

Symptomer hos for tidlig fødte barn vil være mer uttalt jo mer prematurt barnet er. Typisk hos de aller minste barna er at de ofte har lav kroppsvekt, er slankt og har lite underhudsfett. Huden er tynn og gjennomsiktig, og ørene er myke fordi de mangler brusk. Muskelspenst- og styrke er ofte nedsatt, og barnet kan virke slapt. Sugerefleksen er ofte nedsatt, og babyen sover mye. Pusten kan være anstrengt og ujevn, lungene er ofte umodne.

Premature barn er mer utsatt for komplikasjoner og senskader, før under eller etter fødsel, enn andre barn. Noen barn får varige mèn, mens andre bare har mindre problemer. Mange av barna klarer seg også helt fint uten varig mèn.

Det er lungesykdommene som utgjør de største problemene for premature barn. Andre komplikasjoner kan være hjerneblødning, nedsatt hørsel og syn, og infeksjoner. Barnet kan være for svakt til å suge fra bryst eller flaske, og må derfor bli matet med sonde. Mange barn vil ha behov for fysioterapi allerede på nyfødtavdelingen.

Det er usikkert hvordan prematuriteten i seg selv virker inn på barnets utvikling på lang sikt. Det har vært vanlig å anta at de fleste innhenter sine jevnaldrende i løpet av første leveår. Enkelte undersøkelser peker i retning av at ferdighetsnivået innhentes, men med en kvalitativ forskjell i utførelsen av ferdighetene. Undersøkelser viser at premature barn på lang sikt er mer utsatt for språkproblemer og lærevansker. I tillegg har mange problemer med motorikken i barneårene, slik som å hoppe tau, hinke og stupe kråke, såkalt klossete motorikk. Ofte blir disse problemene først oppdaget ved skolealder. Hos mange av disse barna ville nok problemene fått mindre betydning dersom de hadde blitt oppdaget tidligere.

Det er derfor viktig at foreldre med premature barn kommer tidlig i kontakt med en fysioterapeut. Dette er fordi fysioterapeuter har kunnskap om barns motoriske utvikling og vet hva som skal til for å hjelpe disse barna i gang. I tillegg har fysioterapeuter kunnskap om senfølger som kan oppstå hos premature barn, og vil kunne vurdere om barnet trenger videre oppfølging og trening. Mange premature barn vil ha utbytte av fysioterapi bare en kort periode, mens andre vil trenge trening i mange år fremover.

Barn som trenger spesiell oppfølging av fysioterapeut er barn med påviste skader, fødselsvekt under 2000g, barn som er mer enn 6 uker prematurt, har ligget mer enn 2 uker på prematuravdeling eller som har ligget i respirator.

Fysioterapeuten kan veilede foreldre ved å gi de innsikt i motorisk utvikling, hensiktsmessig bevegelsesstimulering, babymassasje, kroppskontakt med den voksne, tolking av barnets signaler, håndtering, samt tips om bruk av utstyr.

De fleste kommuner i landet har fysioterapeuter som følger opp barn med ulike behov både på helsestasjonen, i barnehagen og på skolen.

Det er også mye foreldrene selv kan gjøre for å stimulere sitt barns utvikling (se Tips til foreldre med premature barn). Det kan være gunstig å få en fysioterapeut til å vise gode øvelser og stillinger for akkurat ditt barn. På denne måten kan foreldrene og barnet få den oppfølging de måtte trenge i årene mens barnet vokser.

Mer å sette seg inn i:
PrematurforeningenUllevål Sykehus Internposten, Kirkeveien 166, 0407 Oslo

Det finnes også en foreldreforening for dem med premature barn. Du kan komme i kontakt med dem gjennom
Ullevål sykehus, Kirkeveien 166, 0407 Oslo