Helt fra fødselen har barn evnen til å kommunisere med omgivelsene. Denne evnen er avheng av barnets medisinsk tilstand og modenhet. Premature barn er født med et umodent nervesystem, og har derfor mindre evne til å bearbeide informasjon sammenliknet med fullbårne barn. Jo tidligere barnet er født, jo mer umodent er det.

Premature barn er vagere og gir mindre nyansert respons på stimuli sammenliknet med barn som er født til terminen. De har færre positive ansiktsuttrykk, smiler mindre og har mindre forekomst av godlyder. Det forekommer oftere negative reaksjoner, for eksempel i form av gråt. For tidlig fødte barn kan ofte oppleves ”krevende” og lite ”kosete”.

Fordi premature ofte har disse egenskapene i de første levemånedene, vil dette kunne skape problemer i samspillet med foreldrene. Det er viktig for ”premature foreldre” å være klar over at barna er svært følsomme overfor stimulering.

Premature barn vil ofte ikke reagere på stimulering og de vil gi en avvikende respons fordi sanseapparatet eller hjernen ikke har modenhet til å tolke påvirkningen. Stimulering som en normalt gir fullbårne barn vil ofte av premature bli reagert på som overstimulering. Barna vil vende seg bort, bli urolige og vise tegn på ubehag (gråt, uro etc.) Det er først når barnets alder når normalt fødselstidspunkt at det evner å ta imot to stimuli samtidig, som for eksempel både snakking og blikkontakt. Dersom en ikke er oppmerksom på dette, vil foreldre kunne oppfatte det som en avvisning fra barnets side. På denne måten er det fort gjort å komme inn i en negativ sirkel og se starten på problemer i forhold til samspillet. Er en derimot oppmerksom på disse forholdene vil en være mer sensitiv i sin omsorg overfor barnet.

Den sosiale stimuleringen starter tidligere og foregår under andre betingelser for premature enn hos fullbårne barn. For at positivt samspill skal utvikles er det viktig at påvirkningen tilpasses barnets tilstand, og at de voksne justerer seg etter barnets behov. Barnet må komme med utspillet og de voksne justere seg etter dette. Vent med å stimulere til barnet for eksempel har laget et ansiktsuttrykk, en lyd eller bevegelse. De voksne imiterer barnets handlingen (grimaser, lyder og lignende) og barnet vil ofte svare tilbake på imitasjonen ved å smile, lage lyder og med langvarig blikkontakt. Barnet må oppleve at det er en sammenheng mellom hva det selv gjør og det som skjer i omgivelsene. Gi barnet tid til selv å ta initiativ og til å svare. På denne måten kommer en inn i et godt samspillmønster og blir kjent med barnet.

Forelderforeningen for premature barn ( FFPB) er en landsdekkende organisasjon som ble etablert i 1988. Foreningens oppgave er blant annet å være en støtteforening for foreldre i en vanskelig tid. Nærmere informasjon får en ved å ta direkte kontakt. Adressen er:

Foreningen for premature barn.
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
N – 0407OSLO
Telefon: 22 23 08 07