Mange foreldre spør hva i huleste de skal gjøre med barn som IKKE vil legge seg. De forteller om endeløse forhandlinger, uthalinger, diskusjoner, krangling og om kvelder som blir til netter. Ingen vinner, det er bare tapere. Stemningen blir elendig. En frustrert far og skribent skrev nylig i en hovedstadsavis om hvordan han slet seg ut hver kveld mens han forsøkte å legge sønnen sin. Han måtte løpe alle mulige ærend for barnet som ikke ville legge seg til å sove. Gutten ble lest for, skulle på do, var tørst, ropte på faren for å få ham til å hente ting, ville leke og holdt det gående i minst tre timer før det endelig ble fred og ro. Gutten bodde på Hotell i Særklasse, med full Room-service. Jeg ble andpusten av å lese historien. Faren hadde resignert virket det som og akseptert situasjonen. Han var på tilbudssiden drevet av det store håpet at snart, snart legger han seg vel og sovner. Hva annet enn dette målet skulle tilsi at pappa holder ut så lenge og så mye! Jeg skjønner resignasjonen og mannen har min sympati, men det er heldigvis andre måter å løse dette på.

Forskning viser at hvert tredje barn har problemer med å sove eller trekker ut leggeprosessen. De gjør ikke dette for å være ekle mot oss, men fordi det er deres tillærte måte å håndtere kvelden og evt. frykten på. Det kan for eksempel være både frykt for å gå glipp av noe kjekt og frykten for stillheten, ensomheten, mørket og det skumle.

Alle trenger søvn for å fungere i våken tilstand. Barn har behov for litt mer søvn enn voksne, selv om det er stor individuelle forskjeller. Det er en stor milepæl for foreldrene når barna sover hele natta. Etter hvert gir de også slipp på ettermiddagshvilen. For de fleste barna blir legging og søvn en del av en automatisert prosedyre, det går nærmest av seg selv. Noen barn sier fra at de er trøtte og ønsker å legge seg. Andre kjemper imot søvnen og forsøker å holde seg våkne. Noen blir sutrete og grinete. Det er også en del barn som er redde for å legge seg eller ligge alene. Overgangen fra å være våken til å gli inn i søvn kaller lett fram separasjonsangst.

Når jeg jobber med familier som sier at barna har søvnproblemer, spør jeg hvor familiemedlemmene legger seg og hvor de våkner. Jeg kjente en gang en familie på 6 med en stor hund som pleide å sove i dobbeltsenga alle 7. I noen familier starter man i egne senger, men så kommer en eller flere av barna inn i de voksnes seng i løpet av natta. En fireåring som ligger på tvers i senga og setter spisse knær eller albuer i ryggen til foreldrene i sin urolige søvn fører gjerne til at en, ofte far, finner en annen soveplass. Jeg anbefaler foreldre å lære barna til å sove i egne senger hele natta. Selv om det er ulike synspunkter på dette og ingen fasit, forenkler det ofte situasjonen hvis barna sover i egen seng. Det gir som regel best søvn for både store og små. Ikke minst gir det foreldrene mer privatliv.

Førskolebarn kan gjerne legge seg i syv - åtte tida. Skolebarn litt senere. Finn barnets naturlige rytme, og juster leggetiden etter det. Å lage gode leggerutiner fra starten av gir avkastning på sikt. Det er mye lettere for barn å roe seg ned når leggetiden er fastlagt, og lik fra dag til dag. Det kan alltid skje noe som gjør at barnet legges senere en kveld i blant, men la det være unntakene og ikke regelen. Når det er sommerferie med lysere kvelder og slakkere rutiner, kan det være fristende å la barna være lengre oppe. Hvis du har problemer med barnas søvn, bør du ikke snu døgnet for mye barna i ferien.

Har du flere barn, er det en god ide å legge barna enkeltvis. Er dere to foreldre kan dere med fordel dele på oppgaven, og legge et barn hver. Barn liker den individuelle kontakten med foreldre. Husk å bytte på hvilket barn dere legger. Dette er en tid for koselig prat og nærhet. Når flere barn legger seg samtidig øker sannsynligheten for krangler og uro. De som er eldst kan gjerne å få det lille privilegium å få være en halv time lengre oppe.

Valg av aktivitet før legging er viktig. Snakk rolig og unngå aktive leker som spiller opp barnet, som støyete filmer eller dataspill. Tenk deg at den siste timen før legging er en nedtrapping til å sove. Følg en rimelig fast rytme hver kveld. Begynn med å gi et forvarsel; nå er det 10 minutter til leggetid! Følg barnet på badet og sett det i gang om nødvendig, trinn for trinn. Gi barnet beskjed om hva det kan gjøre for å hjelpe til, små oppgaver i stell og tannpussen. Bruk få ord. Gi ros for alt som går bra.

Bruk tid til å sitte ved sengekanten og snakk om dagen som er over. Noen velger å lese for barna, eller kanskje dere har en sang som er en del av ritualet. Gi en god klem og si godnatt. Unngå å sitte hos barnet til det sovner, det kan være forstyrrende. Noen foreldre ligger sammen med barnet til det sovner. Ikke rent sjelden sovner forelderen også. Dette kan lett utvikle seg til små løsrivningskamper som blir vanskelige både for foreldre og barn.

Hvis barnet starter å mase om noe eller vil prate mer i det du går ut, gjenta: Godnatt, vi snakkes i morgen. Unngå å formane barnet: Sov nå! Nå må du sove!, som om de kan bestemme seg for det. Barn kan ikke sove på kommando, og streng stemme hjelper ikke. Si vanlig at nå er det kvelden, nå er det tid for å sove. Bruk ”hakk i plata” teknikken. Gjenta beskjeden rolig igjen og igjen uten å diskutere med barnet.

Sørg for at soverommet er luftig og at temperaturen er behagelig å sove i. Det er lettest å sove uten lyset på. Det finnes sovelys man kan plugge i kontakten. Du kan også la døra stå litt på gløtt til ganga. Husk også at støy gjør det vanskelig å sove. Ta med et glass vann og sett på nattbordet, så slipper du mas om drikke.

Kosedyr eller en myk leke kan gjøre barna tryggere og mindre engstelige når de skal sove. Stabler du haugen av leker opp i senga, ber du om trøbbel. Større barn kan godt lese litt, men så er det lyset av. Er barnet engstelig, og roper på deg? Ikke svar med å rope tilbake, men gjør en avtale om at du er i nærheten, og vil se innom det f.eks. hvert 15. minutt. Et lite triks er å sørge for å gå inn til barnet når det tar en pause i ropingen. Da holder du kontakten med barnet, uten å la det føle at det var ropingen som fikk deg inn i rommet. Å legge barn krever at du er i førersetet. Det krever en innsats og en anstrengelse fra din side og en viss systematikk. Starter du en snuoperasjon, sørg for at du er klar for å gjennomføre operasjonen over tid og planlegg nøye. I en annen artikkel skal vi se mer på hvordan du kan få barna til å bli i senga når de har lagt seg.