I forrige artikkel skrev jeg om å få barn til å legge seg. La oss se på fortsettelsen, å få barn til å bli i senga og sove hele natta. Forutsetningen for dette er at barna lærer å sove alene. Du må forholde deg til at de våkner om natta, gråter eller at de kanskje kommer inn til deg mer eller mindre merkbart. Dette handler om å utvikle gode rutiner. Det handler også om å gi barna opplevelse av trygghet.

Barn som gråter.

Det er ikke noe å være redd for, sier du kanskje i beste mening til barnet som ligger engstelig i senga og ikke får sove. Det minner meg om Odd Børretzen som skrev en tekst om redsel. Om barnet som ligger i senga og hører det dunker i gulvet på øversteloftet, og tror det er en mann med trebein som går frem og tilbake. Mor kommer og roer barnet, går opp og ser etter, og forteller at det ikke er noen mann med trebein der oppe. Når mor er gått ut av soverommet, ligger barnet og hører dunkelyden, og tenker:Det er en usynlig mann med trebein som går over loftsgulvet! Det er jo enda mer skremmende!

Noen barn utvikler tidlig en avhengighet av at voksne skal være hos dem til de sovner. Hvordan klare å både gi dem trygghet, og samtidig få dem til å sove uten deg til stede? La dem vite at du er der og passer på. Se inn til dem av og til, kanskje hvert kvarter. Lær deg til å høre etter hvordan de gråter. Panikkartet gråt krever strakstiltak og kontakt. Ved gråt som ikke er så kraftig kan du med fordel vente litt med å gå inn, og ikke komme løpende til med en gang de sutrer.

Barn som ikke blir i senga.

Hvis du har et barn som går mye omkring etter at det har lagt seg, kan du sette av noen kvelder til å bryte den (u)vanen. Når du hører at barnet er oppe og leker eller går rundt i gangene, gå mot det og følg det vennlig, bestemt og med få ord inn i senga. Hold hendene dine lett på nøytrale steder som skuldrene. Unngå å dytte eller dra. Gjenta:

”Du har lagt deg, da skal du ligge i senga med rompa på madrassen og hodet på puta”.

Følg barnet inn i senga igjen.

”Sånn ja!”

Et godt knep kan være å si til barnet:

”Jeg kommer inn og ser etter deg hvert kvarter for å se at du har det bra”

La være å svare på evt. mas fra barnet i mellomtida. Legg merke til at når du gjør det, avtar masinga.

Du kan si: ”Natt er natt, dag er dag.”

Gå inn til faste tider selv om barnet ikke maser. Når leggevanene begynner å komme i gjenge, trapper du ned. Skryt mye av barnet hver gang du finner det under dyna og med hodet på puta. Hold fast på opplegget. Si til deg selv:

Hvis jeg er rolig og forutsigbar, så går det ikke mange dagene før denne rytmen sitter.For større barn kan det være lurt at de har noe å lese på slik at de ikke bare ligger og venter på søvnen. Unngå bruk av pc, spillemaskiner eller tv på rommet når barnet skal sove. Dette aktiverer hjernen, og virker derfor ofte mot sin hensikt.

Barn som kommer inn om natten. Det er vanlig at 1/3 av alle småbarn våkner om natten og kommer inn til foreldrene. Dette skjer ofte hvis de drømmer eller ikke får sove. Noen kommer inn nesten hver natt. Ofte er det slik at vonde drømmer eller engstelse setter i gang disse nattevandringene til foreldrenes soverom. Etter hvert utvikler dette seg gjerne til en vane. Mange barn fortsetter fordi det er godt og koselig å ligge i foreldrenes seng. Det er opp til deg å avgjøre om du synes dette er komfortabelt eller ikke. Mange lever greit med det, og da er det ikke noe problem. Hvis du ønsker å avvenne barnet fra å komme, kan du gjøre dette fra de er så store at de kan gå ut av senga selv.

Ro barnet ned først. Unngå mas, kjefting og irritasjon! Og, selv om det høres umulig ut; ta deg bryet å stå opp og eskorter barnet inn i senga si. Flere ganger samme natt om nødvendig. Hvis du ikke er helt i svima.

1) Fortell henne at nå er hun blitt så stor at du synes at hun kan ligge i sin egen seng hele natta, og at nå skal dere prøve noe nytt.

2) Følg henne rolig inn i egen seng. Bli der et par minutter til hun ligger greit. Snakk rolig, og forklar at nå er det sovetid for alle i huset.

3) Eldre barn klarer gjerne å gå tilbake til egen seng selv.

4) Hvis barnet kommer flere ganger inn til deg i løpet av samme natt, gjenta prosedyren på samme rolige måte. Trapp ned på argumenteringen. Ingen prat, ingen forklaring etter første gangs transport. Det er nok at du er rolig, og at du er der.

5) Bruk gjerne et stjerneskjema. Hun får en stjerne eller et klistremerke for hver natt hun ikke kommer inn i din seng, men klarer å sove i egen seng hele natta. Klistre dem opp på et ark på rommet hennes. Hvis du vil øke innsatsen, kan du jo avtale at 5 klistremerker gir en tur på kino eller i svømmebassenget med deg.

I TV2-serien ”I de beste familier” som nå også er tilgjengelig på DVD, demonstrerte jeg en litt artig variant for en alenemor med to skolebarn. Moren orket ikke å stå opp når barna kom inn til henne, det er lett å skjønne. Hun fikk råd om å gjøre voksensenga "smalere" for å markere sine grenser. Hun la noen puter slik at det ikke var plass til barnet. Kanskje synes du dette er vel avvisende, det kan jeg skjønne. Men hvis det er slik at du sliter med dårlig søvn på grunn av at barnet kommer inn om natten, blir du neppe noen super far eller mor på dagtid heller. Teknikken virket, gutten på 10 år begynte, etter noen protester, å sove i egen seng.

I helgene er det som regel kjempestas for alle å komme inn til de voksne og våkne sammen, det trenger jeg vel knapt nevne. Lykke til!

Her på Søvndebatten kan du dele dine frustrasjoner og erfaringer. Alternativt få og gi gode råd.