Med alle sanser åpne suger det til seg inntrykk fra verden omkring. Allerede fra 3. levedøgn kan det gjenkjenne og bli beroliget av ansiktstrekk. Det kan "herme etter", ikke bare ansiktsbevegelser som å åpne munnen og strekke ut tungen, men også etter følelsesmessige uttrykk. Barnet kan og vil inngå i en relasjon til andre.

Selv om vi kanskje synes å har mer enn nok med å tilfredsstille praktiske behov, er det viktig å være klar over at barnet trenger mer enn det. God følelsesmessig kontakt er like viktig for barnet som mat og stell. Det er helt avhengig av at noen kjærtegner, snakker med det og er engasjert følelsesmessig. Barnet trenger uforbeholden kjærlighet, følelsen av betingelsesløst å være "den aller beste i hele verden".

Å føle seg avholdt er viktig gjennom hele livet, og hovedgrunnlaget for en positiv selvfølelse blir lagt i det første leveåret. Det er interessant å merke seg at barn relativt lett kan ta igjen forsinket læring av fysiske ferdigheter, men når det gjelder følelsesmessig og intellektuell senutvikling snakker en ofte om helt andre tidsperspektiv.