Grunnlaget for den viktige tilknytningen til omsorgspersonene dannes på denne måten.

De første erfaringene som barn gjør, det gode samspillet og omsorgen, er med på å legge grunnlaget for empati. Med begrepet "empati" mener vi evnen til ekte å føle med andre og å kunne sette seg inn i andres situasjon. Denne egenskapen er en forutsetning for god sosial utvikling, som igjen fremmer egenskaper som generøsitet, hjelpsomhet og omsorg for andre.

Mange psykologer mener at dette er det aller viktigste i barneoppdragelsen. Forskerne mener at empati er en medfødt egenskap, og at miljøet barnet lever i er med på å bestemme hvordan denne egenskapen utvikles. De første leveårene er byggesteinene, men en skal være klar over at det ikke er enkeltepisoder, men gjentatte erfaringer som danner grunnlaget for utviklingsmønstre på lang sikt.

Empati formes og utvikles ved at en er alminnelige, gode og omsorgsfulle foreldre.

På samme måte som det er viktig med et godt og allsidig kosthold, trenger barn trygghet og kontakt, og en skal tenke like alvorlig på den psykologiske utviklingen som på mat og vitaminer. Når barnet opplever at noen viser omsorg, trøster og reagerer på store og små signaler, tror forskere at dette gjør at barnet selv senere reagerer, bryr seg om og blir våken for signaler fra andre.