Har en særdeles trassig treåring som ikke hører på meg, som er overalt og som faren mener vi har gitt en fri oppdragelse til... Og er det noe jeg ikke skjønner så er det jo det... vet ikke om noen som har fått så mye kjeft og "juling" som lillegutt for alt galt han har gjort...
Nå har han blitt storebror og gjør ikke annet enn å slå sin lillesøster... sparke, hoppe og slå henne... Han kan si "sånn, ja, nå gråter hun" etter å slått henne og dette har jo gitt meg store tankevekkere.... Har han blitt sånn pga meg?? Svaret sier seg jo egentlig selv... Men hva skal jeg gjøre???? Jeg har hengt meg opp i et spor jeg ikke kommer meg ut av, men ønsker å komme ut av......
Herregud, hvorfor har det hele blitt som det har blitt?? JEG har jo ikke blitt slått som liten; har hatt en fin og harmonisk oppvekst med en mor som var hjemme med oss (som dagmamma) og en far som lekte med oss...*smile*
Hva gjør jeg for å komme ut av dette, eller har jeg allerede ødelagt sønnen min for livet?? Hvordan skal jeg takle alt dette? Hvor kan jeg få hjelp? Blir helt ødelagt av å tenke på dette, men klarer ikke å la være når han ikke vil legge seg for n-te gang......
HJELP:.....”

Det er profesjonell hjelp å få for dette, og når man har det slik som denne damen, så er det beste å få skikkelig hjelp. Hør med helsesøster der du bor, kanskje hun vet hvor du kan få hjelp. Alternativt hør med legen din om han eller hun kan henvise deg videre til en som kan hjelpe deg. Dette er ingen god situasjon hverken for den som slår eller den som blir slått. De som blir slått har desverre en tendens til selv å fortsette å slå, så det fornuftig å få en slutt på en slik ond sirkel.

Det er forbudt ved Norsk Lov å slå barna sine, så man kan risikere fengselstraff.