Når mor og far krangler
Ill: Vilde von Krogh
Av Grete Heegaard
- At mor og far har et godt samliv er viktig for alle barn, også de aller minste. Så det er ingen fordel å ta ut store konflikter med barn tilstede. Be heller om ”time-out” og vent til barnet har lagt seg, foreslår Berger Hareide, leder for Samlivssenteret på Modum Bad.
- Også for de voksne er det ofte en fordel å vente noen timer til det verste sinnet gitt seg, for da er det lettere å styre konflikten uten de ødeleggende skjellsordene. Det er når det stadig er konflikter som foreldrene ikke greier å styre, det blir et problem for familien, og det har en negativ innvirkning på barnet.
Varme og kalde stemninger
Hareide forklarer hvorfor det er viktig med gode relasjoner i familien med at barn allerede på spedbarnsstadiet danner seg bilder av hva det vil si å være glad i. Det innebærer at de danner seg bilder av stemningene mellom seg og sine nærmeste omsorgspersoner, og også bildet av stemningen mellom mor og far. Hvis disse grunnstemningene er varme, så har spedbarnet det godt og opplever trygghet. Denne varmen og tryggheten erfarer ikke barn med foreldre som stadig er i konflikt med hverandre.
- Særlig vedvarende konflikter der kommunikasjonen mellom foreldrene bryter sammen er ille for barnet. Det verste for barn er å oppleve vedvarende taushet og kulde mellom foreldrene. Det betyr ikke at barn nødvendigvis har vondt av å oppleve at foreldrene krangler, hvis barnet samtidig ser at de har gode oppgjør, blir venner igjen og at hovedstemningen av foreldrene sammen er varme, understreker Hareide. Siden småbarn ikke alltid kan forstå foreldrenes språklige uttrykk for at de er venner igjen, tror han at det er en fordel at foreldrene også viser dette med kroppsspråk.
Ingen naturlov
- Hvordan småbarn reagerer på foreldrenes krangling er avhengig av barnets personlighet. Mange barn blir tause og tar det inn i seg, mens andre utagerer og blir masete, irritable eller aggressive. Barn føler en grunnleggende lojalitet overfor begge foreldrene, men når mor og far krangler kan også de aller minste oppleve en lojalitetskonflikt. Mange småbarn reagerer da med å klamre seg til den av foreldrene det er mest knyttet til, noe som veldig ofte er mor. Denne klamringen kan for eksempel vise seg i en tilbakegang i barnets utvikling, at barnet på ulike måter oppfører seg som mindre enn det er.
- Likevel er det ingen naturlov at barn tar skade av foreldrenes vedvarende konflikter. Barn har ulike medfødte evner til å håndtere foreldrenes krangling; noen barn er robuste, andre tandre. Jeg har selv jobbet det meste av livet som PP-rådgiver, og sett at gode og sterke unger kan komme fra såkalte barnevernshjem, mens barn som har vokst opp under veldig gode forhold kan greie seg dårlig, forteller Hareide, og poengterer at barn heller ikke bør skånes for all krangling.
Realitetssjokk
- Barn som aldri opplever konflikter kan bli veldig tandre og få vanskeligheter med å uttrykke aggresjon. Det er en hemsko å ikke ha erfaring med hvordan man kan gjøre opp konflikter og det kan medføre realitetssjokk i egne parforhold senere i livet. Likevel er det ikke tvil om at det er best for alle barn å ha en mor og en far som er glad i hverandre, som kan vise det og som kan skvære opp etter konflikter, konkluderer lederen for Samlivssenteret på Moum Bad.
