Rugging og hodedunking hos spe– og småbarn.
Foto: Jens von Krogh
Kanskje du har opplevet merkelige og litt skremmende bevegelser hos gutten eller jenta di? Det er helt normalt og kalles RM, eller Rhytmic movements.
En ettåring som rugger på hele kroppen eller dunker hodet i senga ! Er det farlig ? Er det sykdom ? Her er hva en mamma forleden beskrev på nettprat på Gullsmokken :
”Sønnen vår begynte for et par måneder siden med såkalt ”hodedunking” om natten mens han sover. Det kan skje fra ca. 2-8 ganger per natt. Han ligger på magen og ”står” på knærne og albuene mens han rugger frem og tilbake, og hodet treffer sprinklene på senga. Han våkner sjelden av det …. Han sover stort sett veldig godt og gjerne i 11-12 timer til tross for dette. … Noen ganger dunker han såpass hardt at senga flytter på seg…. Sønnen vår er 21 måneder og vi oppfatter han som en harmonisk og blid gutt på dagen, spiser godt og er aktiv…. Vi har snakket med helsestasjon, de hadde ikke hørt om dette før, men de sa det ikke kunne være noe farlig …. Hva kan det være? …. bør vi, ettersom det har holdt på relativt lenge nå, oppsøke lege? ”
Hva er dette?
Denne opplevelsen er ikke uvanlig, men likevel overraskende lite omtalt i veiledninger til nye foreldre og selv til helsearbeidere. Vi har ikke noen norsk betegnelse på dette vanlige fenomen som på engelsk kalles Rhytmic Movements Disorder ( RMD). Ordet ”disorder” kan henspeile på at dette er noe ”galt” . Slike rytmiske bevegelser hos barna er imidlertid en normal sak hos de aller fleste, derfor forkortelsen ovenfor = RM
Hva kan du oppleve hos barnet ditt ?
Rytmiske kroppsbevegelser skjer oftest i forbindelse med at barnet er i ferd med å sovne eller det oppstår under søvn. En sjelden gang hender dette i våken tilstand på dagen. Noen ganger er bevegelsene ledsaget av at barna lager lyder. Det er 3 hovedtyper av rytmiske bevegelser:
1. Kroppsrugging . Barnet kan stå i hånd /knestilling og rugge intenst frem og tilbake med 1-2 rugginger i sekundet. Eller barnet sitter og rugger overkroppen fram og tilbake.
2. Hodedunking. Ofte skjer dette med barnet liggende på magen med fjeset ned. De løfter opp hodet eller overkroppen og deiser det ned i pute eller madrass. Hodedunking kan også skje når barnet sitter og dunker hodet mot sengen eller en vegg. Hodedunkingen og kroppsrugging kan skje samtidig når barnet ”rocker” kroppen og støter hodet mot f. eks sengekanten ( slik som beskrevet i spørsmålet ovenfor ).
3. Hoderulling. Hodet til barnet vris fra side til side regelmessig, stort sett når ungen ligger på ryggen.
Mye sjeldnere rytmiske kroppsbevegelser er kroppsrulling samt beindunking eller beinrulling.
Rytmen ved disse RM varierer, men det er raske regelmessige bevegelser over tid, ofte kan en episode vare 15 minutter. Bevegelsene kan stoppe opp hvis det kommer en kraftig lyd eller bevegelse som ” forstyrrer” barnet. De litt større barna som har dette husker gjerne ikke noe av saken når de våkner om morgenen
Hvem får dette, og hvor vanlig er det?
Rytmiske bevegelser (RM) er vanlig hos friske spebarn og barn. Like hypppig hos gutter og jenter. Det er noe tendens til at slikt opptrer hos flere i familien. Kroppsrugging oppstår ikke uvanlig fra 6 måneders alder hodedunking begynner gjerne ved 9 måneders alder og ved denne alder er det rapportert at 60% av alle barn har hatt en form for RM fordelt slik:
Kroppsrugging 43 %
Hodedunking 22%
Hoderulling 24 %
Ved 1 1/2 års alder er det anført at 33% har slike fenomener som vanligvis svinner i løpet av annet til tredje leveår. Ved fire års alder er hyppigheten 18% og fem års alder 5 %.
Hvorfor har barna disse bevegelsene?
Det vet vi ikke noe om. Våre nervesystem er åpenbart forskjellig laget. Noen er mer skvetne enn andre. Noen feil eller ”disorder” i nervesystemet hos disse barna er såvidt jeg vet ikke påvist. Registreringer av hjerne/hjerte og muskelrytme viser det som hender, men det påvises ikke noe sykelig mønster. At dette rytmiske mønster skulle ha noe med seksual-funksjon eller stimulasjon å gjøre har jeg ikke sett noen tenke på eller reflektere over.
Hvordan opplever foreldrene dette?
Mange blir naturlig forskrekket. Hodedunkingen virker mest alarmerende, men spebarn og småbarn har liten risiko for å skade seg, selv om kraftige bevegelser kan lage bråk i kollisjon med sengekant eller vegg og bråkelyder virke skremmende. Ingen alvorlige skader på barna er påvist etter RM hos barna. Det er viktig at foreldre og omgivelser får vite at disse rare bevegelsene ikke er uttrykk for at noe er galt hos barnet.
Kan/skal noe gjøres for å stoppe bevegelsene ?
Hos de fleste barna kan vi ved kontakt og avledning og nærhet se at bevegelsene avbrytes. Dette er vel naturlig å gjøre hvis bevegelsene er voldsomme. Dunkes hodet stadig i sengekanten er det sikkert lurt med en polstring. Ikke noe tyder på at vi skal prøve å stoppe disse rytmebevegelsene.
Rytmiske bevegelser og sykdom.
Bevegelser som her er beskrevet kan sees hos større barn, ungdom og voksne, og kan da være ledd i en skade i sentralnervesystemet i form av en psykisk utviklingshemning eller autisme. Slike begevelser hos de små barna gir bare grunnlag for bekymring hvis kontakten med barnet ikke er god eller hvis de sterotype bevegelsene opptrer stadig i våken tilstand uten at vi kan avlede barnet og få naturlig kommunikasjon med ungen.
For mange år tilbake i Korea opplevet jeg som barnelege foreldreløse barn i barnehjem hvor barna fikk minimalt tilsyn. I våken tilstand rugget hele rekken av barn monotont på kroppen og var fjerne i blikket. Det var et dystert syn. De hadde ikke fått vanlig nærhet og omsorg. Rar adferd med RM kan oppstå hos barn som får manglende oppmerksomhet og stimulasjon.
Bør lege kontaktes ?
Det er ingen grunn til dette hos de fleste. Unntaket er som beskrevet ovenfor hvor kontakt og adferd i våken tilstand oppleves unaturlig. Ellers kan din doktor konsulteres der hvor barna er ekstremt urolige, synes å plages av RM og har søvnproblemer. Studier av barnas søvnrytme kan i sjeldne tilfeller være aktuelt. Det kalles polysomnografi.
KONKLUSJON:
Det er vanlig, ufarlig, men rart når ungene rocker med hode og kropp, men det er nesten aldri noe du skal engste deg for!
Kilder:
T.F. Hoban: Semin Neurol 24(3):327-340, 2004
D.R.Townsend: http://www.sleepeducation.com/Disorder.aspx?id=18
