Trygge foreldre gir trygge barn
Barnets fysiske og psykiske utvikling er avhengig av et kontinuerlig samspill med omgivelsene. Forskjellige forhold hos barnet kan påvirke kommunikasjonen. Temperamentsmessige forskjeller, modenhet, utviklingsfart, sykdommer, kolikk og funksjonshemninger er eksempler som påvirker barnets evne til samspill.
Utviklingen kan også forsinkes eller stoppe opp avhengig av ytre påvirkninger som for eksempel mangel på mat, omsorg og kjærlighet.
Det er vesentlig at foreldre som selv har vonde erfaringer fra oppveksten (vold, overgrep, omsorgssvikt o.a.) får bearbeidet egne opplevelser. Dette kan forebygge gjentakelse i neste generasjon. Det ser ut til at foreldre som i barndommen hadde trygge relasjoner til egne foreldre, er bedre i stand til å fremme tilknytning hos egne barn, enn de som har erfaring med utrygg tilknytning.
Foreldrenes egne forventninger til barnet er viktig. Det er avgjørende at de voksne gleder seg over og aksepterer barnet som det er. Gir vi barnet kjærlighet, tid, oppmerksomhet og respekt, gir vi det mulighet til å verdsette og bli glad i seg selv.
Med hilsen
Margit Nordstoga
