Vaksinen består av rensede og avgiftede komponenter fra kikhostebakterien og renset, avgiftet difteri og tetanustoksin. Vaksinen er tilsatt aluminiumsalt, konserveringsmiddel og natriumklorid.

Bivirkninger av disse injeksjonene kan være kortvarig feber, uro og lokal smerte på injeksjonsstedet. Den gir god beskyttelse mot disse sykdommene. Mot difteri og stivkrampe gir den ca. 99% beskyttelse, og ca. 85 % beskyttelse mot kikhoste etter gjennomført vaksinasjonsprogram.

Barna får en påfyllingsdose mot difteri og stivkrampe i 11-12 års alderen. Kikhostekomponenten i vaksinen gis vanligvis ikke til barn over 2 år, da helsemyndighetene mener det ikke lenger utgjør så stor fare for barnet om man får sykdommen etter den alderen.

Med hilsen
Margit Nordstoga

Hvordan er sykdommene man vaksineres mot?

DIFTERI:
Difteri skyldes gift fra en bakterie. Sykdommen spres via kontakt- eller dråpesmitte. Sykdommen begynner som en akutt infeksjon i øvre luftveier der det danner seg en fastsittende membran som gjør at det blir vanskelig å puste. Giften fra bakterien angriper også hjerte, lever, nyre- og nervevev. Sykdommen kan være dødelig. Det var store epidemier av difteri i Norge under siste verdenskrig. I senere tid har det vært kraftige oppbluss av difteri i bl.a. Russland.

STIVKRAMPE (tetanus):
Stivkrampe skyldes bakterier som finnes i jord og kan fremkalle sykdom i forbindelse med forurensede sår. De angriper nervesystemet og fører til stive muskler og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Smitter ikke fra person til person.

KIKHOSTE:
Luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall forårsaket av kikhostebakterien. Sykdommen sprer seg med dråpesmitte og kan vare i 6 - 12 uker. Den er spesielt farlig for spedbarn siden de har såpass trange luftveier. Ved kikhoste har barnet karakteristisk hoste med kiking når det puster inn. Kikhoste kan føre til varig hjerneskade og i sjeldne tilfelle dødsfall. I de senere år har de vært mange tilfeller av kikhoste i Norge.