Hva er infertilitet?
Infertilitet betyr barnløshet. Det betyr at man sliter litt for å lage et barn.
Infertilitet
Ved primær infertilitet er graviditet aldri oppnådd, tross aktive forsøk gjennom minst ett år uten prevensjonsbruk. Ved sekundær infertilitet har man vært gravid minst én gang, enten resultatet har endt i abort eller levendefødte barn, men senere ikke fått det til. Prognonsen for å bli gravid er imidlertid 50% bedre når man har vært gravid tidligere enn om man ikke har vært det.
Sterilitet er total mangel på evne til å befrukte eller å bli befruktet. Sterilitet kan være frivillig eller ufrivillig.
Ca. 15 % av alle kvinner har en eller annen gang i livet opplevd fruktbarhetsproblemer. Det vil si at en av seks–syv kvinner i perioder har ventet resultatløst på «ikke-mens» og følt på den frustrasjonen det medfører. Tall fra forskningen viser at 80–90 % vanligvis blir gravide etter ett år med regelmessige samleier, etter to år er opp mot 95 % av parene gravide. Infertile i egentlig forstand forblir fire–syv %. Det vil si at de ikke kan lage barn sammen.
Alder og fruktbarhet
Fra naturens side er kvinner mest fruktbare rundt 20-årsalderen. Etter den tid reduseres eggproduksjonen i eggstokkene både i antall modninger og i kvalitet, i tillegg kommer det at man med årene blir mer utsatt for sykdommer som kan gjøre en graviditet vanskelig. Dette er spesielt fremtredende etter 35-årsalderen. Eggenes aldringsprosess i eggstokkene vet man fremdeles lite om, og det finnes derfor ingen behandling for infertilitet som skyldes en naturlig aldringsprosess. Dagens kvinner skal rekke mye i løpet av få år; utdannelse, familiestiftelse, barn, karriere. Barnefødsler utsettes ofte til det andre er på plass, og da kan det være lovlig sent. Som et eksempel kan det nevnes at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kvinner i Oslo i år 2000 var 29,2 år. Alder må derfor kunne sies å være en viktig faktor for å forklare fruktbarhetsproblemene i vår del av verden.
Årsaker
Befruktningen er en komplisert prosess der mange fysiologiske betingelser skal være til stede for at resultatet skal ende i et svangerskap. Det forutsetter anatomisk normale kjønnsorganer i bekkenet hos både kvinne og mann. Kjønnskjertlene, enten det er i testiklene eller eggstokkene, må produsere tilstrekkelig mengde kjønnshormoner slik at sædceller lages og for at eggløsning skal skje. Det må også være et riktig samspill mellom hypofyse og hypothalamus i hjernen, og kjønnskjertlene, slik at man får en syklisk variasjon i hormonproduksjonen. Selv ved optimale betingelser regner man med at det er kun 20 % sjanse for graviditet ved hver eggløsning.
10–15 % av infertilitetene menes å ligge i forstyrrelser knyttet til kvinnens eggløsning, dvs. hormonforstyrrelser på eggstokk eller hypofyse/hypothalamusnivå.
30–40 % har sin årsak i anatomiske forhold i bekkenet hos kvinnen. Det kan være muskelknuter i livmoren, tette eggledere etter tidligere betennelser, sammenvoksninger etter kirurgi eller betennelser i bukhulen, cyster på eggstokkene, endometriose og medfødte misdannelser.
30–40 % avhenger av en mannlig faktor. Uforklarlig infertilitet finnes hos 10–25 % av parene.
Barnløshet kan ofte skyldes en kombinasjon av suboptimale (dårlige) betingelser både hos kvinnen og hos mannen. Livsstilsfaktorer som fedme, røyking, alkohol, bruk av narkotika og eksposisjon for skadelige stoffer, spiller en stadig større rolle når det gjelder å forklare infertilitet.
