Det er viktig at både mann og kvinne tar del i prosessen som kan ta flere år. Både utredning og behandling kan være psykisk og fysisk belastende. I tillegg medfører den intense fokuseringen på forplantning ofte en belastning for et forhold. Mange infertile opplever periodevis seksuelle problemer og konflikter. Jakten på de «to blå» (de to blå strekene på graviditetstesten som vises når man har blitt gravid) har kvalt mangt et samliv.
Tid, tålmodighet og timing er essensielle stikkord når det gjelder infertilitet. Det tar TID å bli gravid. Det krever TÅLMODIGHET å gå gjennom en utredning. Det er nødvendig med en viss grad av TIMING av sex for å nå målet.

Infertilitetsutredning av mannen
Utredningen består av et anamneseopptak, kroppslig undersøkelse, sædprøve og eventuelt hormonprøver.
Sykehistorien og undersøkelsen av kjønnsorganene gjøres for å oppdage eventuelle behandlingstrengende underliggende sykdommer. Det kan være underlivsinfeksjoner, sukkersyke, svulster etc. Det er også viktig å få informasjon om testisretensjon, tidligere kusma, skader eller kirurgiske inngrep på kjønnsorganene, medikamenter m.m. De fleste tilfeller av mannlig årsak til barnløshet er ikke hormonelle, men det kan være aktuelt å ta stoffskifteprøver og hormonprøve fra hypofysen (FSH).

Sædprøven er imidlertid den viktigste funksjonstesten på reproduksjonsorganene hos en mann. Den er ikke en fertilitetstest, det er det bare et svangerskap som er!
Menns sædkvalitet kan variere over tid. For eksempel kan en febersykdom påvirke sædproduksjonen i to måneder. Hvis en mann leverer en dårlig sædprøve, bør en ny undersøkes etter to måneder.

Sædprøven
Sædprøven leveres fersk (under en time gammel) til mikroskopisk undersøkelse i et spesiallaboratorium. Det undersøkes på:

Infertilitetsutredning av kvinnen
Eggløsning kan påvises ved en blodprøve av kvinnen der man måler hormonet progesteron på dag 20–24 i syklusen. Den eksakte dagen avhenger av menstruasjonssyklusens lengde.

Åpne eggledere

1. Hysterosalpingografi (HSG). Røntgenundersøkelse der der sprøytes kontrast inn i livmoren via en liten slange. Kontrastens passasje gjennom egglederne ut i bukhulen følges med røntgenbilde.
   
2. Hydrouterografi. Prinsipielt på samme måte som HSG, men kontrasten følges med ultralyd.
   
3. Laparaskopi. Kikkhullsoperasjon i narkose der man gjennom et lite hull i bukveggen i navlenivå fører et scop eller en kikkert inn i bukhulen. Etter at man har sprøytet kontrast inn i livmoren, ser man direkte på kontrastovergangen i de indre kjønnsorganene. Samtidig kan andre tilstander som nedsetter fertiliteten diagnostiseres, for eksempel muskelknuter, endometriose og sammenvoksninger i bekkenet.