Stamceller -hva er det?
Barnet i meg
Som du kanskje har sett av reklamen rundt omkring har vi nå gått inn i en ny tid! Som gravid tilbys du å ”forsikre” ditt barns framtid ved å samle blod fra navlestrengen ved fødselen, og oppbevare de såkalte stamcellene i blodet til senere bruk.
Verdifulle stamceller fra navlestrengsblod – aktuelt å samle blod fra ditt barn ?
Når sædcelle og eggcelle møtes skjer det et stort under. En halvpart arvestoff fra mor og en annen fra far forenes. Denne nye cellen starter straks å dele seg, og vokser i løpet av 9 måneder til et fullbårent barn. Barnet har hjerne og hjerte og muskler og er et helt lite menneske! Fra den første celle stammer resten av kroppen. Ja, cellen har i seg mulighet til å utvikles til alle de forskjellige organer.
Stamceller – hva er det ?
Denne første cellen er en stamcelle ! Men gjemt i kroppen vår vil det gjennom hele livet være noen liknende stamceller, som har muligheten i seg til utvikling av forskjellige vev. Slike celler finnes i beinmargen (”blodfabrikken”), finnes i stor mengde i fostervev og er tilstede i blodet fra navlestrengen.
Kan stamceller brukes til noe ?
I mange år har man ved alvorlige krefttilfelle (som blodkreft hos barn) kunnet hente friske stamceller fra familiemedlemmer/andre personer eller en cellebank til å erstatte kreftsyke celler, når annen behandling ikke har strukket til.
De syke cellene fjernes med sterke medisiner (cellegifter) og stamceller (enten fra pasienten selv eller en forlikelig giver) blir tilført. Slike transplantasjoner ved flere alvorlige sykdommer gjøres stadig over hele verden. Det er opprettet stamcellebanker, både private og nasjonale, hvor slike friske celler kan lagres dypfryst, og komme til nytte hos andre pasienter.
De siste årene har man forsket på om stamceller kan ”puttes inn” i et sykt organ som for eksempel et hjerte skadet av hjerteinfarkt—for der å vokse til nye friske hjerteceller, og reparere hjertet. Eller ved alvorlig sykdom i hjernen, at stamceller kan erstatte vev som er ødelagt av sykdom. (Parkinsons sykdom , Multipel sklerose). Dette er på forskerstadiet, men med spennde scenarier for de kommende år.
Stamceller i navlestrengsblod.
Slike celler (det er ikke veldig mange av dem!) har de siste årene vært benyttet ca 2000 ganger til transplantasjon, ikke til barnet selv, men til andre som har hatt behov. Når man skal transplantere gjelder det å finne en vevsforlikelig giver. Det kan være vanskelig, men slik situasjonen er i dag har man her i Norge funnet nødvendige celler som har vært benyttet ved leukemi. Hvis ditt barn skulle få kreft eller en annen alvorlig tilstand hvor det er aktuelt med stamcelle-transplantasjon, ville det trolig være fint om barnets egne, friske stamceller fra nyfødtperioden var tilgjengelige.
Fordelen med stamceller fra navlestrengsblod er at det ikke innebærer et inngrep på noen for å få tak i det. Disse cellene er også i tillegg meget potente og som oftest bedre enn de man får tak i fra voksne.
Aktualitet i dag?
Stamcelleforskning går fram med stormskritt. Det har ført til at en rekke private, kommersielle firma i USA og andre land tilbyr å samle stamceller fra ditt barn, fryse dem ned til muinus 190 grader og oppbevare cellene i 20 år. Hensikten er å kunne bruke cellene til ditt barn når/hvis det blir aktuelt. I Norge er det nå tilbud fra 2 firma som kan organisere samling og oppbevaring av navlestrengsblod. Ja—den første samling av slikt blod skjedde her i landet for 2 år siden!
Det foreligger omfattende og godt orienterende informasjon på internett om hva som tilbys fra private aktører. Det gis løfter om at dette kan være til stor nytte for ditt barn. Stortinget har bedt Helsedepartementet om å utrede hvorvidt det er mulig å få til en stamcelle bank i Norge. Dette arbeidet er fortsatt til utredning hos Sosial og -helsedirektoratet. Kun ved helt spesielle arvelige sykdommer gjennomføres på våre sykehus i dag bevaring av navlestengsblod for mulig senere bruk av stamceller. I spesielle tilfeller vil altså stamceller fra navlestrengsblod bli tatt vare på ved Rikshospitalet i Oslo.
Synspunkter på saken i Norge. Hvor aktuelt er det for deg?
Stamcelle-saken er stadig i den aktuelle debatt. Bioteknologinemda i Norge har gitt sin instilling til Helsedepartementet i mars 2004. Der hevdes det at sannsynligheten for at stamceller fra ditt barn vil være aktuelt å bruke er ca 1/20000. Dette står i sterk kontrast til tilbuds-firmaene som sier at kanskje 1/2700 til 1/1400 vil kunne trenge sine egne stamceller. Bioteknologinemdas flertall mener at det i Norge bør være tilatt å tilby denne tjenesten forutsatt særdeles grundig informasjon om den aktuelle nytte. Pr i dag er det opp til hvert enkelt helseforetak å gi tillatelse til innsamling fra private aktører.
Det er ikke gratis!
Det er kostnadskrevende å lage en slik stamcelle-bank. Du vil se at de firma som tilbyr å samle navlestrengsblod fra ditt barn må ha betaling for omfattende testing og lagring. Prisen synes å være fra ca 3000.- i starten opp mot 20.000.- hvis man blir enige om lagring i mange år.
Entusiasme eller skepsis?
Det skjer mye i forskningen! Vi kan ikke utelukke at egne stamceller blir verdifulle for ditt barn- en gang i løpet av livet. Noen leger og forskere i USA (som selv venter barn) jubler over tilbudet. Andre finner det helt urimelig utfra nåværende viten å betale for denne ”forsikringen”. Det er uansett viktig at du setter deg godt inn i den kontrakten du inngår med et eventuelt firma når det gjelder rettighetene til bruk av disse stamcellene, slik at dere ikke blir lurt på noe vis.
Dr Jon Steen-Johnsen mener:
Jeg ville vurdert meget nøye hvorvidt man skal samle navlestrengsblod eller ikke. Grunnen til det er at vi i dag ved alvorlige sykdommer hos barn og unge kommer til målet med den type transplantasjon som er tilgjengelig. Sjansen for at et barn vil ha behov for egne celler er mikroskopisk. Det er til i dag ikke foretatt noen transplantasjon med stamceller fra navlestreng tilbake til eget barn. Det blir forsket mere på dette. Med en så usikker forsikring ville også prisen spille en rolle for min avgjørelse.
Men vi lever i en tid der utviklingen skjer i et rivende tempo og mulighetene øker fra dag til dag for hva man kan gjøre med ny teknologisk viten.