Under graviditeten og ved fødsel
Høyre er positive til at en blodprøvetest tilbys alle som tilfredsstiller kravene til fosterdiagnostikk i dag. Ved å benytte blodprøvetesten, kan man unngå den risikoen for spontanabort som er knyttet til fostervannsprøve. Derimot er Høyre imot Aps forslag om å åpne for at alle gravide skal kunne ta blodprøvetest – både ut fra etiske og ressursmessige argumenter. Graviditet er ingen sykdom og de aller fleste fostre er helt friske. En utvikling som kan føre til en sortering av fostre på grunnlag av for eksempel kjønn eller fysiske avvik, er en utvikling som Høyre ikke ønsker. Alle som er gravide får også i dag tilbud om ultralydundersøkelse i 17. til 19. uke av svangerskapet. Dersom en i forbindelse med en slik ultralydundersøkelse finner tegn på avvik, skal kvinnen henvises videre til et sykehus med tilstrekkelig kompetanse. Dette sikrer kvinnen faglig god informasjon og veiledning og gir mulighet for enten mer avanserte ultralydundersøkelser eller fostervannsprøve.

Når det gjelder selve fødselen, ønsker Høyre å legge til rette for at kvinnen selv kan få lov til å velge hvor hun vil føde. Vi har for eksempel sett at Prinsesse Märtha Louise har benyttet seg av muligheten til å føde hjemme, og så lenge både faglige kriterier tilsier det og kvinnen selv føler seg komfortabel med dette, må et slikt valg kunne tas.

Fødselspermisjonen
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det med Høyre i Regjering, bevilget en ekstra uke til permisjonstiden, forbeholdt far. Det vil si at far i dag har fem uker permisjon, som han med få begrensninger, kan ta ut når han og barnets mor finner det ønskelig. Høyre er imidlertid skeptisk til å begrense foreldrenes valgfrihet ved å binde opp større deler av permisjonen – permisjonstiden skal ikke fordeles slik politikere måtte ønske at hver familie ordner sin livssituasjon. Høyre mener at foreldrene og den enkelte familie selv står seg selv nærmest til å vite sine behov og hva som passer deres livssituasjon best. Det må imidlertid legges til rette for at reglene ikke forskjellsbehandler mor og fra ved permisjonsuttak. Et viktig skritt for å realisere dette er en likestilt fødselspengeordning der hver av foreldrene gis rett til fødselspenger på basis av egen opptjening. Høyre i Regjering har fått gjennomslag for en opptrappingsplan for å nå dette målet.

Omsorgsløsningen
Mange småbarnsfamilier har en travel hverdag, med behov for fleksibilitet i valg av omsorgsløsning. Høyre ønsker å legge til rette for at hver familie kan velge den omsorgsløsningen som de synes passer best for seg og sine. I denne regjeringsperioden har vi hittil opprettet 20.700 nye barnehageplasser og prisen på barnehageplassene er redusert. Målsettingen om full barnehagedekning er innen rekkevidde, bare i 2005 er prognosene 17.000 nye plasser. Samtidig mottar ca. 70.000 barn kontantstøtte og foreldrene til disse barna kan være trygge på at ordningen skal videreføres med Høyre i regjering. Barnefamiliene har fått større reell valgfrihet og fleksibilitet i valg av omsorgsløsning for barna, og vi ser at det ikke er noen motsetning mellom kontantstøtte og barnehagedekning. Denne faktiske situasjon er en sterk hentydning til at Ap og det sosialistiske alternativet bør gå vekk fra sine ”løfter” om å fjerne valgfriheten ved å fjerne kontantstøtteordningen.

Høyre vil også videreføre barnetrygden som en universell ordning, uavhengig av foreldrenes økonomi.

Selvstendig næringsdrivende kvinner
Høyre ønsker å legge til rette for reell valgfrihet for alle kvinner i arbeidslivet. Også kvinner skal kunne starte sin egen bedrift og skape sin egen arbeidsplass, uten å måtte være redd for dårligere betingelser ved graviditet og fødsel. Stikkordet fra myndighetens side er selvfølgelig gode rammebetingelser, og slike rammebetingelser må i tillegg til det generelle, ta hensyn til spesielle forhold som kan være relevant i kvinners liv. Høyre ønsker derfor at kvinner som ansetter seg selv eller andre skal ha like gode trygdeordninger som kvinner ansatt av andre. Likheten må gjelde både på innbetalings- og utbetalingssiden av folketrygdytelsene.

Skolen
I forbindelse med reformen ”Kunnskapsløftet” står Utdannings- og Forskningsminister Kristin Clemet i bresjen for omfattende tiltak i norsk skole. Med denne reformen, og helt siden vi kom inn i Regjering, har det vært en økning i grunntimetallet. Det er viktig at disse timene fylles med meningsfylt innhold, og med de nye læreplanene vil den enkelte skole og skoleeier få større lokal metodefrihet sammenstilt med klarere mål i læreplanene. Gjennom opphevelsen av klassedelingsregelen ser man en ytterligere forsterkning av dette, og Høyre i Regjering har også bidratt til at denne ordningen sammen med økte bevilgninger gir større ressurser per elev.

Vi satser på kunnskap og mener at hvert barn fortjener like muligheter til å utvikle seg og sine ferdigheter gjennom en god skole.

Politisk debatt-si din mening!
Høyres egne sider