Hvilke rettigheter har du som foreldre?
Forfatteren Otto Risanger har skrevet flere bøker om emner innen økonomi og juridiske rettigheter for deg som er gift, enslig eller samboer og har barn.
Her er noen eksempler på matnyttige tips fra "Foreldreboka"
FORSIKRING AV BARN
Mange foreldre vil gjerne sikre sine barn best mulig økonomisk og tegner en barneforsikring i tilfelle barnet skulle bli varig skadet eller sykt. Ikke alle vet at noen barneforsikringer bare har ulykkesdekning. Er det sykdom som slår til, er forsikringen kanskje null verd for barnet. Foreldre må altså selv sørge for å få med sykedekning
Og: Hvis barnet er ført opp som forsikringstaker - og får en erstatning på mer enn 75.000 kroner fra barneforsikringen - blir pengene sendt direkte til Overformynderiet for forvaltning inntil barnet blir myndig. På den måten kan de foresatte rett og slett miste muligheten til å disponere erstatningen her og nå - til beste for sitt barn.
FORELDREANSVAR FOR EKTEFELLER
Hva med foreldreansvaret for barna?
SVAR: Ektefeller har automatisk foreldreansvaret sammen for felles barn.
FORELDREANSVAR FOR SAMBOERE
Har jeg som samboer og barnets far foreldreansvar for barnet mitt etter at jeg erkjente farskapet på et skjema da barnet ble født?
SVAR: Ja. Samboende fedre har fra 2006 fått styrket sin rett til å bestemme over egne barn. "Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn" er den nye formuleringen i barneloven § 35 etter lovendringen som ble vedtatt 2. juni 2005. Gifte og samboende fedre har altså nå fått samme rettigheter.
Mor og far får automatisk foreldreansvaret sammen når farskapet er erkjent (se svarene ovenfor) og foreldrene er registrert i folkeregisteret på samme adresse, eventuelt skriver under på at de bor sammen.
Ellers får mor automatisk foreldreansvaret alene.
Men i endringen av barneloven § 35 gjøres også følgende klart:
"Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine."
Dere skal bruke et eget skjema som heter "Avtale om foreldreansvaret når foreldrene ikke er gift". Skjemaet skal sendes til folkeregisteret i den kommunen der barnet ble registrert som bosatt ved fødselen.
Det samme skjemaet brukes ved en evt senere endring av avtalen om foreldreansvaret. Barnets far og mor får hvert sitt eksemplar av avtalen tilbake fra folkeregisteret.
Og som vi har sett: Det er - naturligvis - full anledning til å avtale at far skal ha foreldreansvaret alene.
Husk også at avtale om foreldreansvaret - eller om endring i ansvaret - ikke er gyldig hvis den ikke er sendt folkeregisteret, ifølge barneloven § 39. Men nå er det lagt til følgende setning i forbindelse med lovendringen, slik at det ikke skal være den ringeste tvil:
"Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret saman."
ØKONOMISKE TILSKUDD
Henger fri fra jobben pga fødsel og økonomiske ytelser alltid sammen?
SVAR: Nesten alltid. Det gjelder å holde to - eller faktisk tre - ting fra hverandre:
- retten til å ta fri fra jobben, en rett du har ifølge arbeidsmiljøloven, en lov som styrer dine rettigheter og plikter i forhold til arbeidsgiveren
- retten til betaling fra arbeidsgiveren når du må ta fri av spesielle grunner
- retten til foreldrepenger (tidligere fødselspenger, adopsjonspenger osv), altså økonomiske ytelser fra det offentlige.
Hva skal til for å gi meg fødselspenger?
SVAR: Du må ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene før du begynner stønadsperioden din.
Som tid med inntektsgivende arbeid regnes også den tiden du har mottatt sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, arbeidsledighetstrygd, avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste, men ikke den tiden du har mottatt attførings- eller rehabiliteringspenger.
I tillegg kan perioder med lønn fra arbeidsgiver under utdanningspermisjon og perioder med løpende etterlønn tas med. (Barne- og familiedepartementet har foreslått at også etterlønn utbetalt som et engangsbeløp skal kunne tas med.)
Du må ha hatt en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis tilsvarer minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Dette betyr i 2006 en pensjonsgivende inntekt på 31.080 kroner eller mer.
Hensikten med Foreldreboka er å hjelpe foreldre som ønsker å ordne tingene på best mulig måte både for barna og for familien som helhet. Da er første betingelse at man vet om fallgruber - og muligheter til å unngå dem.
Dette er først og fremst en økonomi&jus-rådgivningsbok. Den forteller forhåpentligvis det meste av det du må vite om de økonomiske og juridiske sidene ved det å vente barn, oppdra barn, etterhvert oppleve at de vokser seg ut av redet ... og kanskje flytter tilbake igjen.
Vi ser på de beste mulighetene for foreldrene til å spare penger og overføre verdier til barna, situasjonen ved samlivsbrudd og ved dødsfall.
Boka er skrevet i spørsmål-og-svar-form. Det fører bl a til at det er noen gjentakelser. Det er fordi dette er mer en oppslagsbok enn en bok som forventes lest fra perm til perm.
Men boka er først og fremst ment å være et arbeids­redskap for vanlige mennesker. Bruk den som et hjelpemiddel til å stille de rette spørsmålene når dere kontakter fagfolk - advokater, økonomirådgivere, forsikring, bank osv.
