Svangerskapspenger

Svangerskapspenger er for deg som er gravid og i utgangspunktet i fin form, men som har en jobb som ikke lar seg kombinere med graviditet på en forsvarlig måte.
Det kan være arbeid med kjemiske stoffer, som for eksempel maling; fysisk krevende arbeid, arbeid der det er risiko for slag mot magen, eller arbeid med stressbelastning. Det er lege eller jordmor som må avgjøre om jobben din utgjør en risiko for fosteret.

Man må ha vært i jobb i minst fire uker, og årslønnen må utgjøre minst en halv G. Både du som arbeidstaker og arbeidsgiveren din må fylle ut hvert sitt skjema som sendes til nærmeste NAV-kontor.
Arbeidsgiver har også plikt til å forsøke å omplassere deg, det vil si finne andre oppgaver som ikke utgjør samme risiko, før dere søker om svangerskapspenger.

NAV har imidlertid ingen kontrollfunksjon som kontrollerer om arbeidsgiver faktisk har forsøkt å tilrettelegge arbeidet, og NAV lokalt kan heller ikke overprøve legens eller jordmorens vurdering. Ved mistanke om at arbeidsgiver forsømmer plikten til å omplasere, kan imidlertid arbeidstilsynet kobles inn.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til svangerskapspenger på lik linje med arbeidstakere. Bare husk at svangeskapspenger beregnes på samme måte som sykepenger. For selvstendig næringsdrivende betyr det 65 prosent, for frilansere 100 prosent av bergningsgrunnlaget.
Også selvstendige og frilansere må ha en lege eller jordmors vurdering av arbeidsforholdenes fare for fosteret, i tillegg må hun selv beskrive de forhold hun mener utgjør en risiko. Hun har i tillegg, på lik linje med en arbeidstaker, plikt til å vurdere mulighetene for omplassering eller tilrettelegging av arbeidet.

Det gis feriepenger for de første 64 stønadsdagene av svangerskapspengeperioden til arbeidstakere, selvstendige og frilansere har ikke rett til feriepenger.

Er du syk under svangerskapet, kan du ha rett til sykepenger.

Engangsstønad

Alle som føder barn eller adopterer barn under 15 år, og som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, får engangsstønad. Også menn som adopterer får stønaden. Unntaket er adopsjon av stebarn, som ikke gir rett til engangsstønad.
Engangsstønaden pr. 1.1.2007 er på kr. 33.584, og i motsetning til foreldrepengene trenger du ikke skatte av engangsstønaden.
Den betales tidligst ut i uke 26 i svangerskapet, og det må fremmes krav om stønaden innen seks måneder etter fødsel eller omsorgsovertakelse.

Merk at i tilfeller der bare far har rett til foreldrepenger, og han tar ut disse basert på egen opptjening (det vil si 29 uker med full lønn, eller 39 uker med 80 prosent lønn, se avsnitt under om ”Uker som kan deles”), kan mor i tillegg ta ut engangsstønad.

Foreldrepenger

Alle som har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste 10 månedene før fødsel, har rett til foreldrepenger. På årsbasis må inntekten utgjøre minst halvparten av trygdens grunnbeløp (1G =kr. 62.892 pr. 1.1.07, det vil si at en halv G tilsvarer kr. 31.446).

Stønaden beregnes som hovedregel etter den inntekt du har når du går ut i permisjon. Det lokale NAV-kontoret vurderer likevel dette i hver enkelt sak. Eksempel: Lønnes man på timesbasis, og får utbetalt forskjellig sum hver måned, er det vanlig å regne snittet av de seks beste lønnslippene de siste ti månedene. Lønnes man med fast lønn, og går man opp i lønn for eksempel to måneder før fødsel, kan NAV-kontoret ta utgangspunkt i den nye lønnen når de beregner stønadssummen. Ring ditt lokale NAV-kontor for å være sikker på hvordan de vil beregne din stønad. Spør etter saksbehandlerens navn, og ring gjerne to ganger for å være sikker på at du ikke er blitt feilinformert.

Sykepenger før fødsel er likestilt med arbeid. Det betyr at du får foreldrepenger selv om du går sykemeldt helt eller delvis gjennom lengre eller kortere perioder i svangerskapet. Det samme gjør svangerskapspenger, dagpenger ved arbeidsløshet, lønn fra arbeidsgiver mens man er i utdanning, ventelønn og lønn fra militær- eller siviltjeneste.
Legg merke til at attførings- og rehabiliteringspenger ikke gir rett til opptjening av foreldrepenger. Det gis heller ikke feriepenger ved adopsjon av ektefellens barn.
Det gis heller ikke foreldrepenger ut over 6 G (….). Arbeidsgiver kan imidlertid velge å utbetale mellomlegget. Sjekk om det står noe om det i arbeidskontrakten din, og sjekk eventuelt mulighetene for å forhandle seg frem til en slik ordning.

Selvstendig næringsdrivende må forholde seg til litt andre regler enn arbeidstakere. Her beregnes stønaden etter gjennomsnittlig inntekt de siste tre årene. Stønaden utgjør 65 prosent. Tegner man en tilleggstrygd hos NAV eller privat, gis man rett til 100 prosent på lik linje med arbeidstakere. Forsikringen må tegnes minst 10 måneder før fødsel.
Frilansere regnes som hovedregel som selvstendig næringsdrivende. Det kan imidlertid være glidende overganger mellom frilansere og vanlige arbeidstakere, og om man som frilanser hovedsakelig tar oppdrag fra en eller få oppdragsgivere, kan foreldrepengene beregnes på samme grunnlag som for arbeidstakere, altså de seks beste av de ti siste månedene. Sjekk hva som er aktuelt for din situasjon.

Stønadsperioden for foreldrepenger er 44 uker med full lønn, eller 54 uker med 80 prosent lønn. Stønadsperioden for adopsjon er henholdsvis 41 eller 51 uker. Merk at den totale summen blir lavere om man velger den lengste stønadsperioden med 80 prosent lønn.
Man har rett til feriepenger av de første 12 ukene, de første 15 ukene om man velger 80 prosent lønn. Det betyr at du får 10,2 prosent av henholdsvis 12 eller 15 uker til sommeren året etter permisjonen. Vær derfor forberedt på at feriebudsjettet kan bli litt trangere enn om du hadde vært i jobb.

Uker som er forbeholdt mor: Permisjonen begynner tre uker før termin, og disse tre ukene, samt de første seks ukene etter fødselen, er forbeholdt mor. Legg merke til at ukene før termin forkortes om fødselen finner sted før termin, men forlenges om barnet lar vente på seg. Føder du to uker for tidlig, reduseres de tre ukene til én; føder du fem dager etter termin, forlenges permisjonen med fem dager.

Fedrekvoten, eller pappapermisjonen, har i løpet av de to siste årene blitt utvidet fra fire til seks uker. Utvidelsen går ikke ut over mors permisjon, noe som betyr at den totale stønadsperioden har økt med to uker – som er forbeholdt far. Fra 1.1.2007 er det blitt vanskeligere å overføre fars stønadsperiode over på mor. Det er kun i tilfeller hvor far er forhindret fra å ha omsorgen for barnet på grunn av sykdom eller skade at det kan gjøres unntak. Har ikke far mulighet til å ta ut sin del av permisjonen av andre grunner, faller disse ukene bort.
Husk at begge foreldrene må ha opptjent rett til foreldrepenger, og mor må ha jobbet i minst 50 prosents stilling for at far skal få rett til sin fedrekvote. Om far ikke har rett til fedrekvote, overføres perioden til mor. Det betyr at hvis mor jobber i en 40 prosents stilling, og far er i 100 prosent stilling, tjener hun sannsynligvis mer enn en halv G i året, noe som gir henne rett til foreldrepenger. Pappaens kvote overføres imidlertid til mor, fordi mor har jobbet under 50 prosent. Om moren er hjemmeværende mister også far retten til seks ukers permisjon med foreldrepenger.

Uker som kan deles
Når ukene som er merket mor og far er trukket fra, er det igjen 29 uker med full lønn, eller 39 uker med 80 prosent lønn, som kan deles. For at far skal ta ut foreldrepenger i denne perioden, må mor:
- arbeide helt eller delvis
- ta offentlig utdanning på heltid
- studere i kombinasjon med arbeid som til sammen utgjør heltid
- på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet
er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet

Dersom mor etter fødselen arbeider minst 75 prosent av full arbeidstid, får far foreldrepenger tilsvarende sin egen stillingsandel. Arbeider mor mindre enn 75 prosent av full arbeidstid, reduseres fars foreldrepenger tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid.

Dersom mor er i en av aktivitetene over, men ikke fyller retten til foreldrepenger, kan far ta ut henholdsvis 29 eller 39 uker. Denne perioden kan også tas ut gradert, se under.
Husk også at mor i tillegg kan ta ut engangsstønad.

Gradert uttak; erstatter tidskonto

Tidskontoordningen er opphevet fra 1.1.2007. Den nye ordningen som erstatter tidskontoen heter gradert uttak, og er ment å være enklere og mer fleksibel. Det er for eksempel ikke lenger nødvendig å arbeide minst femti prosent for å kunne kombinere stønad og permisjon med lønnsinntekt og arbeid. Jobber man fullt en periode, utsettes permisjonen tilsvarende.

Både mor og far kan ta ut graderte foreldrepenger, og dere kan ta ut foreldrepenger samtidig. Ved samtidig uttak kan foreldrepengene maksimalt utgjøre 100 prosent.

Hvordan virker det?
Med unntak av tre uker før og seks uker etter fødsel, kan hele perioden tas ut gradert. Det betyr 35/45 uker (avhengig om man velger 100 eller 80 prosent lønn), og 41/51 ved adopsjon.
Gradert uttak kan maksimalt løpe tre år etter fødsel (omsorgsovertakelse ved adopsjon). Lengden på den graderte permisjonen bestemmes av hvor mye som jobbes.

Hovedregelen er at de graderte foreldrepengene utgjør differansen mellom arbeidsinntekten i permisjonen, og en 100 prosents stilling. Det betyr at om du har en inntekt på 30.000 kr i måneden, og du får for eksempel 10.000 kr fra lønnsgivende arbeid, utbetales det 20.000 i foreldrepenger. Jobber du tilsvarende 15.000, utbetales 15.000 i foreldrepenger og så videre.

Det må inngås skriftlig avtale med arbeidsgiver om gradert uttak, og arbeidstakeren må tidlig varsle arbeidsgiveren om at han eller hun ønsker å benytte ordningen med gradert uttak. Har man flere arbeidsgivere kan man bare avtale gradert uttak med én arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende kan inngå avtale med det lokale NAV-kontoret.

Skattlegging
Svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon er skattepliktig inntekt. Engangsstønad regnes ikke som inntekt og er dermed ikke skattepliktig.

Ofte stilte spørsmål med svar om de nye endringene: http://www.nav.no/805330384.cms

Visste du at:

Reglementet rundt foreldrepengene har endret seg mange ganger siden barselpenger ble innført i 1956. Da var stønadsperioden på inntil 12 uker. Ordningen som tilsvarer dagens engansstønad lød på 150 kr.

I 1982 ble det innført omsorgspenger i forbindelse med adopsjon.

I 1990 fikk vi feriepenger av fødselspengene og omsorgspengene ved adopsjon.
I 1992 var fødselspengeperioden oppe i 165 dager med full sats, og 210 dager – tilsvarende 42 uker - med redusert sats. Perioden med omsorgspenger i forbindelse med adopsjon ble forlenget til henholdsvis 155 og 195 dager.

I 1993 ble ordningen med 42 uker med full sats eller 52 uker med 80% sats innført. Adoptivforeldre fikk 37 og 46 uker.

I 1994 ble tidskonto-ordningen innført.

I 2006 ble pappapermisjonen utvidet til seks uker.

Kilder:
Nav.no
Folketrygdloven
Arbeidstilsynet.no