Jeg er trebarnsmor som ønsker en til som du:) Alderen på barna er 5 og 4 år, og baby på 6 mnd.
Han jobber 100% og vel som det. Ikke for at han skal tjene så masse penger, men fordi det er familiefirma. Jeg jobber 50% som sovende nattevakt. Og jeg vet med meg selv att jeg ikke ville ha jobbet 100% og i alle tilfeller ikke på dagtid med flere barn. Jeg orker ganske mye ifølge venner, men jeg ser for meg att min jobb er hjemme, for det er her hjertet mitt hører hjemme:) De 50% har vi for att kabalen skal gå opp, samt att det er lite offer i forhold til hva andre må.

jeg har også barna hjemme til de er ca 3 år. Etter det har de gått/går fire dager i uken i b.hage, 4-5 timers dager.

Det er ganske så mye som skal administeres hjemme for att alt skal gå bra og for att ungene skal ha det bra. Eneste aberet mitt er att eldste gutten tror att siden faren ikke vasker gulv, så er dette en syssel han aldri må gjøre heller...Men både jeg og faren mener han skal med tiden:) Faren lager mye middag hjemme hoss oss, og gjør andre ting. Man prioriterer som man lever.

Jeg tenker å få mitt fjerde barn til neste høst/vinter. Jeg blir tidlig sykemeldt i svangerskapene pga jobbsituasjon, så jeg tenker jeg blir sykemeldt på den tiden eller før, eldstemann starter på skolen. Dermed kan jeg også hjelpe han inn i en ny epoke med den tryggheten med att jeg er der for han nattestid også. Dette er noe ungene savner når jeg er i jobb, nemlig att jeg er borte om nettene....Da tenker jeg også å ta utvidet permisjon, så får nr to også nytt gått av att jeg er hejmme når hun starter skolen året etter.

Jeg ville ha undersøkt og sett på økonomien om dere har råd til om du kan ha fri minst en dag i uken. Det kan jo trenges med alt som skal organiseres hjemme:)

Takk for svaret!

Det er så interessant å høre hva andre kvinner med flere barn (som du) tenker! Jeg føler at jeg kanskje står ved et skille/valg, velger jeg å få enda et barn (hvis jeg KAN velge, må bearbeide samboeren min først i så fall) så blir den delen av livet mitt som omfatter barn mer oppslukende enn nå når vi har bare en "litenunge"! Stopper vi nå kan delen med "stadig større barn og etterhvert ungdommer" starte. Vi kommer oss litt mer rundt etterhvert, og jeg kan ha mer og mer fokus på jobb. Ikke et karriereyke jeg har som lærer akkurat, da men.... ;-)

Jeg tenker også litt på hva som vil skje med familien hvis noe skulle gå galt under svangerskapet, det er jo flere det går utover nå enn med førstemann! Jeg har imidlertid vært frisk under svangerskapene mine, hatt normale fødsler (den siste såkalt "lett") og fått friske barn, så selv om jeg er 34 år så skulle man tro at det går bra! :-)

Men med skille så tenker jeg også at får vi fire barn, så må jeg jobbe MYE mindre, særlig ettersom det blir to små. De to eldste begynner jo å "greie seg selv" nå, dine eldste er litt yngre enn mine eldste. Riktignok er det endel stress med lekser, fritidsaktiviteter og sånt, men det er mindre jobb jo eldre de blir likevel, ja! Får vi en til tenker jeg at jeg tar ett og et halvt år permisjon minst, og at jeg jobber 60% når jeg kommer tilbake.... Det hadde vært sååå fiiint!

Jeg har en "hemmelig plan"- jeg tuller og erter sambo med at mai neste år prøver vi igjen, men han flirer og sier at nei, tre er nok! :-) Vet ikke om han kan "snus", men gravid i mai er perfekt, for da er jeg "nygravid" og uggen i sommerferien, og får baby på januar/februar mens jeg ennå er "bare" 35 år! Planlegger neste baby litt etter deg jeg,da... :-)

Jeg jobber 100% i år pga denne planen, får jo mest penger i permisjonen hvis man jobber 100% i forkant, og skal jeg ha ett og et halvt års permisjon vil pengene komme godt med, men så er det å få med far på planen, da... ;-) Har du ikke noen problemer med å overbevise mannen din, du? :-)

MAJ

Nei:) Han kunne godt få fem, men der er jeg litt usikker. Er 32,5 år...

Jeg blir 34 på søndag, jeg! :-) Merker at smertegrensa mi går på fire barn, fem synes jeg er for mye. Jeg har alltid ønsket meg fire, og ettersom livet ville det slik at de to første har en annen far en den siste, så synes jeg enda mer at jeg bør ha en til! :-) Samboeren min har ingen barn fra før, men jeg skjønner jo han også, han har jo fått tre barn på tre år! Stort sprang fra ungkarstilværelsen til å være i en barnefamilie med først to og nå tre barn! :-) Men han som har vært igjennom babyperioden bare en gang må vel tåle en til! ;-)

MAJ

Vi har tre barn alderen 2-8 år. Begge jobber 100% stilling, og også her er ettermiddagene hektiske. Det er en kamp for å rekke alle gjøremål. Og hvis noen skal på trening i tillegg blir det enda mer stress. Er hjemme halv fem, da er middag og lekser førsteprioritet. Er sjelden ferdig med dette før kl. 18:00. Så må vi rydde, henge opp klær, sette på vaskemaskiner, kanskje handle litt, leke med venner osv. Tiden frem til 19:30 går lynraskt. Så starter legging. Tre som skal i seng i løpet av en halv time. Etter det er vi i gang med å finne i klær, forberede morgendagen, dusje og hoppe i seng... sånn går dagene. Ikke rekker jeg noen nyheter før 23:00, ikke rekker jeg å lese aviser, blader osv. Alt går unna, og nå er min grense nådd.

Nå vil jeg redusere arbeidstiden min med minst en dag i uka. Mulig jeg velger 60 % stilling på sikt, hvis jeg får det godkjent på jobb. En fridag og to halvdager i uka. Det høres supert ut. Men jeg kunne som dere også tenkt meg en til... galskap kanskje, men jeg er veldig glad i ungene mine, og synes det er en stor gave å få dele livet mitt med dem.

Hjernen min sier NEI, og hjertet sier JA. Min bedre halvdel er også litt i tvil. Men jeg føler liksom ikke at jeg er ferdig med småbarn ennå.

Godt å høre at det er flere som tenker som meg. Jeg er også helt sikker på at hvis jeg skulle fått en til, så ville jeg jobbet 60% stilling i mange år fremover. Sitter stadig på jobb, og tenker at jeg egentlig burde brukt tiden min på ungene.

Jeg tror at det viktigste med å ha stor familie er planlegging. Lag ukeplan med ALLE planer, middager osv. Handle en til to gang i uken for å spare tid. Gi de største barna små oppdrag i hjemmet. Barn liker utfordringer, og gjerne lov en belønning som for eksempel ukelønn for godt utført arbeid. Samarbeid med naboer og foreldre til venner av barna om kjøring og henting til aktiviteter. En fridag i uka gir jo en kjempefordel. Den dagen kan brukes til å ta igjen klesvask, rydding, handling osv. slik at tiden om ettermiddagene faktisk kan brukes til lekser, matlaging og lek. Ikke rydding!!!

Har ikke selv kommet i gang med redusert stilling, men det blir snart. Og den tiden skal jeg utnytte godt. Mens barna er i barnehage/skole kan jeg få ferdig mye. Og når de kommer hjem, så har jeg tid til å prate, hjelpe og støtte dem.

Jeg har en spennede jobb, men jeg må si jeg har dårlig samvittighet daglig for alt jeg ikke får gjort sammen med ungene.

Lykke til!