DinBaby.com

Pappaen til datteren min bor 60 mil unna.
Jeg flyttet til hjembyen da datteren min var 7 mnd. Det var mange grunner til at jeg flyttet og det var et utrolig vanskelig valg. Jeg gikk til rådgivning pga at det var så vanskelig mellom meg og barnefar. Pluss en særdeles krevende baby, som de fleste hadde dukket under av. Der var jeg helt alene uten nok hjelp. Så flyttet jeg, med svart samvittighet overfor pappaen hennes. Siden hun var så liten og hadde hatt en tøff start på livet så ville jeg ikke at hun skulle bare rives vekk fra primær omsorgsperson, som er meg, for samvær med pappaen. Så jeg dro nedover og bodde hjemme hos pappaen ofte. Vi var der med tette intervaller og til tider så var vi der like mye som hjemme. Slik har det vært fra hun var 7 mnd til hun nå har fylt to år.
Jeg har betalt alle fly og reiseutgifter. Nå som han skulle ha henne alene en uke, han skulle hente henne. Da endte jeg opp med å betale 3000 kr i reiseutgifter for hans samvær. Han betalte vel 2600. Han mener at siden det nå koster for henne å fly, da kan vi dele på det.

Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg flyttet.
Jeg betalte all maten hennes, alle reiseutgifter og han trakk litt i bensinpenger, av de pengene han skal betale meg hver mnd, fordi han hentet oss på flyplassen. Sorry, kjære jeg har bare to hender!

Nå er jeg litt irritert fordi at jeg ender opp med å betale mer og må reise å hente henne.

Han tjener over dobbelt så mye som meg også.
Han har bare lån opp over ørene sine, så han har ikke så god råd.
Skal jeg lide pga det? Jeg har da vitterlig ikke god råd jeg heller.